Du lyste på meg med et blendende lys og jeg syntes at du viste deg for meg i hele din fylde mens jeg med hele mitt vesen åpen så på deg.
Og da jeg sa: 'Mester, hvem er du', ville du for første gang tale til meg, den fortapte.
Hvor mildt talte du ikke til meg da jeg sto forskrekket og skjelvende, da jeg grunnet for meg selv og sa: 'Hva betyr denne herlighet og dette blendende lys? Hva kommer det av at jeg er utvalgt til å ta imot så stor velsignelse?'
'Jeg er din Gud', svarte du, 'som for din skyld ble menneske, du har søkt meg av hele ditt hjerte, og se, derfor skal du fra nå av og til alle tider være min bror, min medarving og venn.'
- Simeon den nye teologen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar