Flere hundre feststemte ungdommer regelrett henrettet av palestinske terrorister som brukt paraglidere for å komme seg ut til festplassen i ørkenen. Hamas-soldater som kjører inn i Sderot, og meier ned tilfeldige forbipasserende - også barn skyter de. Jøder tatt til fange, flere av den eldre menn og kvinner, kjøres inn på Gazastripen for å trakasseres og vises frem til spottt og spe - vi må tilbake til førkrigstider i daværende Nazi-Tyskland for å finne maken. En av de kidnappede jødene er rullestolbruker! Blodige og forslåtte og voldtatte kvinner. Et barn som piskes av en Hamas-terrorist.
Inntrykkene er ikke bare sterke, de er grusomme. Dette er krigsforbrytelser.
Lederen for Palestinafronten i Norge, Lise kaller det 'spektaulært' og ledd i en 'frigjøringskamp'. Lederen for den samme 'fronten' i Agder, Jorunn Aanensen Kalvik, skriver: "... jeg heier på og støtter palstinernes frigjøringskamp, UANSETT HVILKEN FORM DEN TAR". Er det mulig! Vår egen utenriksminister tar avstand fra angrepene på den israelske sivilbefolkningen, men vegrer seg for å bruke ordet terrorisme. Hva er det da?
I dag går tankene mine til alle som lider, er redde, fortvilet, savner noen av sine kjære, som sørger over de døde eller døende, er såret, mangler medisiner, er tatt til fange, voldtas, mishandles. Nå går vi bønneveien i dette beksvarte mørket som finnes både i Israel og på Gaza.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar