Sjefsrabbiner går i eksil - nekter å støtte Putins krig

(JTA) — Som leder av en stor europeisk gruppe for rabbinere reiser Pinchas Goldschmidt jevnlig inn og ut av Moskva, hvor han har arbeidet siden 1993 som byens overrabbiner.

Men da han sist dro, to uker etter at Russland invaderte nabolandet Ukraina, gjorde han det uten en fast plan om å returnere. Og nå jobber han offisielt i eksil etter angivelig å ha blitt satt under press av russiske myndigheter for å støtte krigen.

Kan endelig dele at svigerfamilien min, Moskvas sjefrabbiner @PinchasRabbi & Rebbetzin Dara Goldschmidt, har blitt satt under press av myndighetene for å offentlig støtte den 'spesielle operasjonen' i Ukraina - og nektet," tvitret Avital Chizhik-Goldschmidt tirsdag.

Chizik-Goldschmidt, en journalist som bor i New York City, delte en rapport fra den franske avisen Le Figaro som beskrev hennes svigerfars opplevelse, som inkluderte en innsamlingsperiode i Vest-Europa etterfulgt av et besøk med sin egen far i Israel , hvor han er i dag. Ifølge Le Figaro reiser han med tre livvakter dit.

Goldschmidt ble kontaktet av Jewish Telegraphic Agency, og nektet å kommentere eller svare på spørsmål om hvorvidt han tror at han vil returnere til Russland, hvor han ble gjenvalgt som leder av Kor-synagogen i Moskva tirsdag.

Goldschmidt har ikke vært en offentlig kritiker av krigen, selv om Le Figaro rapporterte at han var tilstrekkelig bekymret for den til at han nådde ut til rabbinere i nabolandet Moldova i midten av februar, dager før Russland invaderte Ukraina, for å advare om en potensiell flom av flyktninger.

Andre topprabbinere i Russland, inkludert landets overrabbiner, Berel Lazar, har oppholdt seg i landet selv etter å ha kritisert krigen.

Men Goldschmidts status i Russland har allerede blitt rystet av politikk tidligere.

I 2005 ble Goldschmidt, som har vært tilstede i Moskva siden 1989, plutselig nektet innreise til landet. Det tok flere uker før han fikk komme inn igjen. Myndighetene ga ingen offisiell forklaring på nektelsen av innreise, men noen tjenestemenn refererte uspesifisert til «nasjonale sikkerhetsspørsmål».

- Jewish Telegraphic Agency/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Ingen vekkelse uten forutgående mektig bønn

"Bønn vil gjøre mer for å bringe en djup og varig og gjennomgripende vekkelse, en vekkelse som er ekte og varig og totalt sett av den rette typen, enn alle organisasjonene som noen gang ble utviklet av mennesker.

Hvis du vil studere historien til den levende kirken, vil du finne at det i stor grad har vært en historie med vekkelser. Menneskelig sett skylder Jesu Kristi kirke sin eksistens i dag til vekkelser. Gang på gang har kirken sett ut til å være på randen av totalt forlis, men akkurat da har Gud sendt en stor vekkelse og reddet den.

Hvis du studerer vekkelsens historie, vil du finne at enhver virkelig vekkelse i kirken har vært bønnens barn. Det har vært vekkelser uten mye forkynnelse; det har vært vekkelser med absolutt ingen organisasjon; men det har aldri vært en mektig vekkelse uten mektig bønn...

EN VEKKELSE SENDT AV GUD 

Det vi trenger mer enn noe annet i dag i vårt eget land og i alle land, er en ekte, mektig utøselse av Guds Ånd. Det mest grunnleggende problemet med de fleste av våre nåværende såkalte vekkelser er at de er menneskeskapte og ikke utsendt av Gud. De blir opparbeidet av menneskets snedig utformede maskineri – ikke bedt ned. Å, for en gammeldags vekkelse, en vekkelse som virkelig og ikke er falsk av pinsemønsteret, for den vekkelsen ble født av et fjorten dagers bønnemøte. Men la oss ikke bare sukke etter det. La oss gråte for det, rope til Gud, gråte lenge og gråte høyt om det er nødvendig, og så vil det helt sikkert komme!"                                                                                                                           

R.A Torrey (1856-1928), hentet fra Herald of His Coming. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Kristne kambodsjanske barn med generøs pengegave til Ukraina

"En koreansk misjonær som arbeider i Kambodsja kom til vårt Seoul-kontor i morges. Han kom med en gave på 380 000 KRW (omtrent 2.500 norske kroner).  Pengene var gitt av kambodsjanske barn," forteller Eric Foley i Martyrenes røst.

Barna har samlet inn pengegaven i to år og bestemte seg for å donere det til vårt ukrainske nødfond for å støtte ukrainske kristne som fortsetter å engasjere seg i trofast evangeliesentrert vitnesbyrd under den nåværende Russland/Ukraina-konflikten.

Misjonæren sa at han ønsket å fortelle barna at selv om de er i en vanskelig situasjon i Kambodsja, kan de fortsatt støtte andre kristne.

"Jeg vil kalle det den gjeveste donasjonen Martyrenes røst i Korea har mottatt," avslutter Eric Foley.

Jøde banket opp i voldelig antisemittisk angrep i Frankrike

 (JTA) — En gruppe menn angrep en jødisk mann med vold mens han satte opp kampanjeplakater for sin kone, som stiller til valg på lovgivende sete i Strasbourg, Frankrike, fortalte offeret til politiet.

Opprinnelig kalte to menn som henvendte seg til Liron Rozenhaft, 41, torsdag ham en "skitten jøde" etter å ha lest navnet til hans kone, Audrey Rozenhaft, på plakatene, rapporterte den franske avisen Le Parisien fredag. Hun stiller som kandidat for sentrum-høyre-republikanernes parti i den første valgkretsen i Bas-Rhin, som inkluderer byens sentrum og flere ytre distrikter, i valget som er planlagt den 23. juni.

Liron Rozenhaft fortalte at de to mennene rev ned plakatene og fulgte etter ham andre steder på en scooter. Flere andre menn fulgte etter. Han sa at han fortalte mennene at Frankrike «fortsatt er et demokrati».

I et Facebook-innlegg om hendelsen skrev Audrey Rozenhaft at han ble forlatt bevisstløs, og sa at myndighetene har tillatt en "eksplosjonsatig voldsforbrytelse" i området. Rozenhaft pådro seg mindre skader, inkludert en hjernerystelse, ifølge Le Parisien.

Strasbourg-ordfører Jeanne Barseghian fordømte hendelsen i en uttalelse, og skrev at "vi tolererer ingen vold, og når den retter seg mot demokratisk diskurs er det spesielt sjokkerende." 

Barseghian nevnte ikke det påståtte antisemittiske elementet i hendelsen. Politiet etterforsker anklagene, sa hun.

- Jewish Telegraphic Agency/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Audrey Rozenhaft lastet opp et bilde av ektemannen Liron etter at han ble slått i Strasbourg, Frankrike, 2. juni 2022. 

"Når vi samtaler taler tausheten sitt eget språk"

Det er noe med junikveldene. Lyset som svøper landskapet så mildt. Den påtagelige stillheten. Jeg har fortsatt med å lese brevene til Kristusmystikeren Hjalmar Ekström. De rører ved djupe strenger i meg, en tone som dirrer av evighet, som juninatta.  Det er fra et brev, datert 30.mai 1924, jeg har hentet overskriften til denne lille betraktningen. 

Brevet innledes slik, her i min oversettelse: "Å være fattig, virkelig fattig i ånden, dette er en nød og en nåde så stor at menneskets tungemål her absolutt ikke har noe å si. som til og med tilnærmet kan gjengi virkeligheten. Alt vi har her å si er bare å bli sett på som stjålne bølger og hemmelige antydninger."

Hjalmar Ekström er i dette brevet opptatr med et sitat av en annen Kristusmysiker, en kvinne som skulle komme til å bety mye for den såkalte Flodbergkretsen, som Ekström var en del av; Madame Guyon (1648-1717).

Ekström har oversatt  Guyons ord, og han drøfter innholdet i oversettelsen med en han kaller "kära broder"! Det kan se ut som, mener Ekström, at madame Guyon, "vil sette en bestemt grense mellom den ytre og den indre samtalen", "Men," sier han: "Slik er det på ingen måte." 

Så legger han til: "Den ytre talen er ikke vraket, der den indre har gjort seg gjeldene (men i  en viss grad innskrenket). Ofte er det  tvert imot. at den ytre bruken av ord må til for å kunne formidle det indre, eller som jeg sa: når vi samtaler taler tausheten sitt eget språk." 

Kristne fra Mariupol og Donetsk risikerer livet for å holde kontakt med hverandre

Mange kristne i Mariupol i Ukraina har blitt fordrevet fra hjemmene sine. 10 000+ dødsfall er ventet i byen innen utgangen av året. Men midt i disse vanskelighetene har troende i Mariupol satt seg fore å hjelpe og oppmuntre alle andre troende de er i stand til å nå.

Khartsyzsk, en by i Donetsk-regionen, ligger bare 130 kilometer fra Mariupol. Men de siste åtte årene, med områdene under  kontroll av separatister og reiser mellom dem strengt regulert, kan kristne i de to byene like gjerne ha levd på hver sin side av verden. Nå, mens kamplinjene og kontrollen av de omkringliggende territoriene fortsetter å skifte rundt dem, utnytter kristne fra Mariupol og Donetsk-regionen den nåværende muligheten til å trøste, oppmuntre og støtte hverandre gjennom ansikt-til-ansikt-besøk, til tross for faren.

"Kontrollen over Mariupol har endret seg, og kontrollen over Donetsk-regionen er fortsatt delt, men kirkene i disse regionene forblir en del av Kristi ene kropp," sier Voice of the Martyrs Korea-representant Dr. Hyun Sook Foley. «Mange av de kristne i Mariupol ble fordrevet under kampene, og flyktet til andre områder som fortsatt er under ukrainsk kontroll. Selv om de er fordrevet, bruker de muligheten til å besøke og bringe hjelp og oppmuntring til kristne i delene av Donetsk-regionen under ukrainsk kontroll.»

Samtidig, sier representanten Foley, er reise mellom Mariupol og Khartsyzsk, en by i Donetsk-regionen under DPR-kontroll, nå mulig for første gang på åtte år. "Så små grupper av kristne som ble igjen i Mariupol har nylig reist til Khartsyzsk for å gjenoppta kontakten med sine brødre og søstre etter den lange separasjonen," sier representanten Foley.

Voice of the Martyrs Korea driver «Голос Мучеников – Корея», en russiskspråklig utgave av sin populære Facebook-side om kristenforfølgelse. Representant Foley sier at organisasjonen også opprettholder private kommunikasjonskanaler med kristne og kirker som for tiden befinner seg i områder med væpnet konflikt, inkludert de i Mariupol og Donetsk.

I følge representanten Foley søker kristne i områdene med harde kamper mer enn mat, husly og sikkerhet. "De søker det den sanne kirke alltid har søkt siden Apostlenes gjerninger kapittel 2," sier hun. "De ønsker å gå sammen i hverandres hjem for å bryte brød, dele fellesskap, be og hengi seg til apostlenes lære."

Representanten Foley sier at troende som bor på steder med væpnet konflikt trenger mer enn humanitær hjelp. "De trenger ekte ansikt-til-ansikt kontakt med andre troende," sier representanten Foley. "Rapporter fra kristne i Donetsk-regionen sier at det er vanskelig å vite hva som er den største hjelpen - å motta humanitær hjelp eller å kunne se disse brødrene og søstrene i Kristus ansikt til ansikt."

Representanten Foley sier at motivasjonen for disse besøkene går mye dypere enn bare å levere bistand. «Romerne 13:7 sier at kristne skal gi den ære som tilkommer dem. Kristne i Mariupol har fortalt oss at de tar disse turene for å vise ære til kristne i Donetsk-regionen.»

Representant Foley sier at Voice of the Martyrs Korea fikk vite at kristne i Mariupol ville reise til Khartsyzsk for å se Evgenij Pushkov, en kristen musiker og kirkeleder som har drevet med kor i Donetsk-regionen i 42 år, inkludert 11 år hvor han satt i fengsel og eksil for sin tro under Sovjetunionen. «Vi spurte kristne i Mariupol hvorfor de dro for å besøke Pushkov, og de svarte ganske enkelt: 'Fordi det er Mr. Pushkov. Han er en veldig kjent forkynner for kristne i regionen og har jobbet veldig hardt med evangelisering i fire tiår.»

Representanen Foley sier at hun tror reiser som dette bringer ære ikke bare til kristne ledere, men også til Gud. «Når kristne risikerer alt, ikke bare for å gi hjelp, men for å være sammen om tilbedelse, fellesskap og gjensidig oppbyggelse, kan vi se hvor dyrebar Kristi kropp egentlig er. For kristne handler livet om mer enn fysiske behov. Mr. Pushkov resiterte noen av hans kristne dikt for de besøkende. For kristne er ord som bringer liv en essensiell form for medisin."

Representanten Foley sier at de troende Mariupol har svart på ødeleggelsen av byen deres som et kall til misjon. "Mange kristne fra Mariupol har selv blitt fordrevet fra hjemmene sine, og mer enn 10 000 dødsfall er fortsatt ventet innen utgangen av året i denne byen på 170 000. Men midt i sine vanskeligheter har de troende i Mariupol dratt ut på oppdrag for å hjelpe og oppmuntre alle andre troende de er i stand til å nå.» sier representanten Foley.

Ifølge representanten Foley bør kristne i resten av verden lære av disse Mariupol-troende.

"Kirkebesøket i mange land er fortsatt lavt etter covid-pandemien," sier representanten Foley. «Vi må lære på nytt hvilket verdifullt privilegium det er å kunne samles ansikt til ansikt. Troende i Mariupol og Donetsk setter enheten og fellesskapet i Kristi legeme over alt annet, til og med over sin egen personlige sikkerhet.»

Billedtekster: Kristne som pleide å bo i Mariupol og kristne fra Donetsk-regionen går sammen for gjensidig hjelp og oppmuntring. (Bilde brukt med tillatelse fra All-Ukrainian Union of Churches of Evangelical Christian Baptists, AUC ECB.)

Mariupol-troende blir bedt for av Evgenij Pushkov, en kristen musiker og kirkeleder som har dirigeert i kor i 42 år, og som har sittet 11 år i fengsel og eksil for sin tro under Sovjetunionen. (Bilde brukt med tillatelse fra International Union of Churches of Evangelical Christian Baptists, IUC ECB.)

Ta natten tilbake - om å være nattevakt for Herren!

De siste to-tre årene har Herren lagt tre ord på meg: "Våk og be". Det er mitt kallsbrev. En av oppgavene til en vekter er denne: "På dine murer setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!" (Jes 63,6) Vekteren i det gamle Israel våket både dag og natt. 

I den siste tiden har Herren talt til meg om at vi må ta nettene tilbake! Som bønnevektere for land og folk. For nasjonene. For Israel.  I Salme 134 leser vi om "Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om nettene, de som løfter "hendene opp til helligdommen" og som lover Herren, (v.1)

Salmedikteren Sven Ellingsen skrev følgende i sin blenende vakre salme: "Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket. noen må være de svakes bror..." 

Det jødiske døgnet - og dermed det bibelske - regnes fra solnedgang til solnedgang, og deles inn tre vakter hver på fire timer. Den første nattevakten varte fra 18.00-22.00, den andre fra klokken 22.00-02.00 og den tredje fra 02.00-06.00. Romerne derimot delte natten inn i fire vakter, en inndeling som også var vanlig i Israel etter at de romerste styrkene var blitt forlagt dit. Vi finner en antydning om dette i Mark 13,35: "Så våk da! For dere vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen." Dette er de romerske betegnelsene på disse nattevaktene. I Luk 12,38 omtales den andre og tredje vakten, den fjerde i Matt 14,25 og Mark 6,48.

Nattevaktene som bønnetider

I Salme 63,7 forteller David om disse nattevaktene og hvordan han bruker dem bevisst som bønnetider: "Når jeg kommer deg i hu på mitt leie, tenker jeg på deg gjennom nattevaktene." En av salmistene, Asaf, forteller om uro som holder ham våken: "Du holder mine øyne åpne i nattevaktene. Jeg er urolig og taler ikke." (Salme 77,5) Denne salmen er skrevet i en nødstid, hvor sangeren er anfektet for det ser ut som om Gud har forkastet sitt folk. "Den dag jeg er i nød, søker jeg Herren. Min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la seg trøste. Jeg kommer Gud i hu og sukker. Jeg grubler, min ånd mister sin kraft." (v 3-4) Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i dette. Nøden salmisten opplever driver ham til å løfte sine hender i bønn, og rope til Herren om nåde for sitt folk. "Jeg tenker på fordums dager, på år langt tilbake. Jeg minnes min sang om natten. Jeg grubler i mitt hjerte, min ånd ransaker." (v 6-7) Denne grublingen kjenner jeg igjen! Det samme med tankene på det som engang var! I Salme 119,148 ser man hvordan man kan bruke nattevaktene til å grunne på Guds ord. "Mine øyne var våkne i nattevaktene, for at jeg kunne grunne på dine ord." Og i Klagesangene ser vi hvordan nøden kan drive oss til å bruke natten i bønn for våre kjære, og for vår nasjon: "Rop av hjertet til Herren! Du Sions datters mur! La tårer renne som bekker dag og natt, unn deg ingen hvile, la ikke ditt øye ha ro! Stp opp, rop høyt om natten, når nattevaktene begynner! Utøs ditt hjerte for som vann for Herrens åsyn! Løft dine hender til ham for dine barns liv, de som faller om av sult på alle gatehjørner."(Klag 2,18-19) Kanskje det er en ide å gå sammen med noen om å våke en natt i bønn? Dere kan jo ta hver deres vakt. Når neste skal ta over, kan man benytte telefonen og vekke den andre. I Korea er det jo vanlig med bønnenetter på fredager. En tid var det noe flere praktiserte her i Norge også. Kanskje en ide å ta opp igjen det også?

Islamistangrep brer om seg - kristne rammes

Burkina Faso (MNN) — Angripere drepte rundt 50 mennesker på landsbygda i det østlige Burkina Faso 27. mai. Volden kom mens en gruppe mennesker reiste nær grensen til nærliggende Togo og Benin.

Det er ikke klart hvem som begikk angrepet, men islamistisk vold plager hele tiden regionen. Al Qaida og Den islamske staten har spesielt gjort inntog i Burkina Faso. I løpet av det siste tiåret har angrep drept tusenvis hvert år. Volden har begynt å spre seg til Togo og Benin også.

I januar kidnappet militære tjenestemenn i Burkina Faso presidenten og oppløste regjeringen. De hevdet det var nødvendig å stoppe islamistisk vold. Så langt har det ikke skjedd.

Greg Yoder med Christian World Outreach sier at noen angrep retter seg mot kristne, mens andre retter seg mot enkelte landsbyer. "Det har begrenset reisene våre for den mobile klinikken til noen av landsbyene. Det er ikke trygt for dem å reise med de medisinske teamene, eller evangeliseringsteamet.»

Yoder sier at den voldsomme volden også har rammet unge jenter ved CWOs Village of Opportunity internatskole. "Vi har omtrent 13 som skal bo på skolen over sommeren fordi det ikke er trygt for dem å reise hjem der familiene deres har blitt fordrevet."

I Burkina Faso, som tradisjonelt har vært et patriarkalsk samfunn, får gutter det meste av utdanningsressursene. Jenter blir etterlatt. I "Mulighetenes landsby" lærer de ferdigheter de kan bruke i arbeid og forteller dem også om deres likestilling med mennesker i Guds øyne

SLIK KAN DU BE

Yoder sier: «Be for våre ansatte og deres sikkerhet. Lærere reiser til og med fra Ouagadougou hovedstaden ut til der skolen vår er. Så det er til og med et sikkerhetsproblem der. Men Gud har vært god og beskyttet våre ansatte.»

Be Gud om å forandre hjerter og stoppe volden i Burkina Faso.

Billedtekst: Bildet viser en protest til støtte for kuppet i Burkina Faso tidligere i år. (Foto med tillatelse fra VOA-nyheter, Public domain, via Wikimedia Commons)

- Mission News Network/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Pinsepreken 2022: Den som venter på noe godt

Her er prekenen jeg holdt i Brumunddal baptistmenighet, 1.pinsedag 2022:

Teksten jeg har valgt for denne 1.pinsedag er hentet fra en av de salmene som siteres i det som kalles ‘Pinsenovenen, som er perioden mellom Kristi  himmelfart og 1.pinsedag. Ordet ‘novene’ kommer av tallet ni og henspiller på det antall dager som Maria, Jesu mor og de 120 som oppholdt seg på Øvresalen. Der hentet de på oppfyllelsen av det Jesus hadde lovet dem. slik det er gjengitt av Lukas, i Luk 24,49: “Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere har blitt ikledd kraft fra det høye.”

Salmen jeg tenker på er Salme 27, og vi skal stanse ved vers 8: “Mitt hjerte holder fram for deg ditt ord: Søk mitt åsyn! - Herre, jeg søker ditt åsyn.”

De var ikke særlig høye i hatten disse 120 som ventet i Jerusalem. De var redde. Evangelieforfatterne forteller oss at de holdt seg bak stengte dører. “Av frykt”, forteller Johannes. Det var ikke så rart. Landet de bodde i var okkupert av en grusom okkupasjonsmakt, og mange av de 120 som var samlet på Øvresalen disse dagene, hadde vært vitne til hva denne okkupasjonsmakten var i stand til. Lederen deres, Han mange kalte Messias, var blitt sveket og forrådt, fengslet, torturert og senere korsfestet.Klart slikt gjør inntrykk og setter djupe spor i sjelen. Riktignok hadde flere av dem sett Jesus i levende live, etter at Han hadde stått opp igjen fra graven. Men nå hadde hatt forlatt dem - faret opp til himmelen - og de var etterlatt alene. Alene med den formidable oppgaven som var betrodd dem, nemlig “å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler, døpe dem og lære dem alt det Jesus hadde befalt dem…”          

De følte seg nok små, redde og utilpasse med hele situasjonen. Og hva mente Han med å si at de skulle bli værende i Jerusalem og vente på noe de skulle få, noe Han skulle sende? 

Etter hvert skulle de gjøre seg den erfaring at problemet deres - og vårt - er ikke svakheten og skrøpeligheten, eller tilkortkommenheten, men snarere vårt styrke. Det er ikke vår svakhet som er til hinder for at Gud kan bruke oss, men at vi er så sterke i oss selv. Vi klarer oss ofte helt greit uten at Gud gir oss krefter til det. 

Mennesker søker etter metoder, Gud derimot, søker mennesker, som søker Hans ansikt - Hans åsyn - og som venter på å bli ikledd kraften fra det høye.

Guds Ånd faller ikke på metoder eller planer, men på mennesker! Menn og kvinner og barn som er avkledd sin menneskelige styrke, for å bli ikledd kraften fra det høye.

De 120 skulle vente! Det er jeg dårlig på, Det moderne mennesket er blitt en slave av at alt skal skje nå, med det samme. Vi snakker om øyeblikkets tyranni. Men det er et ordtak som sier: ‘Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!’ 

Men for mange kan det å vente synes bortkastet. Den walisiske poeten R,S Thomas sier det derimot slik “Meningen ligger i det å vente.”

Det er djupt og radikalt.

Salmisten som skrev Salme 27,  kong David, hadde forstått dette når han i denne salmen understreker betydningen av å søke Guds ansikt. Mange søker Guds hender, Hans inngripen, men i stedet for å søke Guds hender burde vi søke Herren for Hans egen skyld. Ikke for å få noe, men for å dele Hans vennskap og oppleve  Hans nærvær. For alt springer ut av dette. “Når vi ber,” sier Teresa av Avila, denne kvinnen som har lært meg så mye om bønnen, “skal vi huske at det er Giveren som er Gaven.”

Det er selve hemmeligheten.

Hva er det sikreste tegnet på at Guds Ånd er til stede? Er det tegn og under? Der er myke hjerter! Åpne og mottagelige hjerter. Tørstende hjerter.

De 120 som ventet på Øvresalen i Jerusalem hadde fått myke hjerter gjennom å søke Guds ansikt i bønn. Da får man myke hjerter, da skapes det tørst og hunger. Tørsten - åndelig tørst - er det sikreste kjennetegnet på at Den Hellige Ånd drar i hjertene våre. Nær Jesus finner vi mennesker med en uendelig tørst og lengsel og iver. For den som er blitt rørt av Ånden, slipper ikke taket i fliken på Jesu kappe, men vil ha mer.

Når Jesus underviser om Den Hellige Ånd bruker Han vann som bilde: “Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, som trodde på ham.” (Joh 7,37-39)

Strømmer av levende vann. Elver, står det i oversettelsen fra 2011. 

Som kristen behøver du ikke gå tørr. Du kan drikke av Ånden.

Da må vi komme til Jesus, kilden med det levende vannet, med andre ord: Søke Guds ansikt, som kong David taler om i denne salmen. 

På pinsefestens dag ser vi hvordan dette levende vannet øses ut. Gud er raus! Ånden faller over de 120 som hadde søkt Guds ansikt, og det som skjer er smittende. Det fører til at 3000 mennesker blir så berørt at de kommer til en levende tro på Kristus, blir døpt og lagt til menigheten på 120. 

Pinseunderet, er ikke bare et språkunder, hvor mennesker fra hele den daværende kjente verden, hører evangeliet forkynt på sitt eget morsmål og kommer til tro. Det er heller ikke bare snakk om at disiplene mottar kraft, idet Den Hellige Ånd, kommer over dem - det handler også om at Ånden har den egenskap at den binder mennesker sammen. 

I Ef 4,1-6 som handler om kirkens enhet, skriver apostelen Paulus: “Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: en kropp, en Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, en Herre, en tro, en dåp, en Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.”

Når Ånden faller som på pinsefestens dag berører den alle: unge og gamle, kvinner og menn, slaver og fri. Gud blir alles Far. Den Hellige Ånd binder sammen. I Gal 3,26-28 leser vi disse befriende ordene: 

“For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle en i Kristus Jesus.” 

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for at jeg ble en kristen under Jesusvekkelsen, og at jeg fikk oppleve den karismatiske vekkelsen i dens tidlige begynnelse. Det har preget meg i alle år senere. Et av kjennetegnene på det Åndens pinsevær som Gud sendte over de historiske kirkesamfunnene, var det varme kjærlighetsfellesskapet som ble skapt mellom trossøsken fra så mange sammenhenger - en virkelig Åndens enhet.                                  

Mitt økumeniske engasjement har sin bakgrunn fra den sterke opplevelsen jeg hadde når jeg ble døpt i Den Hellige Ånd rundt alterringen i Gjøvik kirke en mandagskveld i 1972 og talte i tunger for første gang. Noe av det skjellsettende vi opplevde i den karismatiske vekkelsens tid var at Gud var mye større enn våre snevre rammer, og at Han suverent døpte mennesker i Den Hellige Ånd hvor som helst, og til og med i sammenhenger vi ikke trodde Han ville bevege seg! Til og med blant katolikker og ortodokse!

En av de personene som skulle bli Guds redskap i å bringe Bibelens budskap om Den Hellige Ånds dåp inn i de historiske kirkesamfunnene var David du Plessis, som skulle få tilnavnet Mr Pinse. De siste dagene har jeg begynt å lese biografien om den spennende historien til denne mannen enda en gang. Boken begynner med den forunderlige profetien som legendariske Smith Wigglesworth bar fram til en meget overrasket David du Plessis. du Plessis, som var pinsevenn, var slett ikke forberedt og heller ikke særlig begeistret over det profetiske budskapet Wigglesworth bar fram.

David du Plessis forteller at han var på kontoret sitt i hovedkvarteret til Apostolic Faith Mission i Johannesburg. Klokken var syv om morgenen, en solrik dag i 1936. Plutselig gikk døren opp og der sto Smith Wigglesworth, den legendariske engelske helbredelsesevangelisten. David du Plessis skulle til å hilse på Wigglesworth og reiste seg og gikk fram fra skrivebordet. Uten å hilse la Smith Wigglesworth hånden på skulderen til David du Plessis og begynte å profetere:

"Jeg er blitt sendt av Herren for å fortelle deg hva Han har vist meg denne morgenen," begynte han. "Gjennom de gamle kirkesamfunnene vil det komme en vekkelse som vil overgå alt det som hittil er kjent gjennom historien. Ikke noe lignende har skjedd tidligere som det som hende når dette begynner å skje. Det vil overgå det som skjer nå, det tyvende århundres pinse som allerede har forundret verden, med sin sterke motstand fra den etablerte kirke. Men denne samme velsignelsen vil bli akseptert av disse kirkene og de vil ta dette budskapet og denne erfaringen bortenfor det pinsevennene har oppnådd. Du vil leve for å se dette arbeidet vokse til slike dimensjoner at pinsebevegelsen i seg selv vil bli en liten ting sammenlignet med det Gud vil gjøre gjennom de gamle kirkesamfunnene. Det vil bli enorme samlinger av mennesker, ulikt noe av det dere har sett, og store ledere vil endre sin holdning og akseptere ikke bare budskapet men også velsignelsen."

Så gjorde Wigglesworth en liten pause før han fortsatte:

"Så fortalte Herren meg at jeg skulle gi deg en advarsel om at Han vil bruke deg i denne bevegelsen. Du vil spille en prominent rolle. Et siste ord, det siste ordet Herren gav meg å gi deg: Alt det krever av deg er at du forblir ydmyk og trofast under alle omstendigheter. Hvis du forblir ydmyk og trofast, så vil du se det hele fullbyrdet."

Først nå, tok Wigglesworth øynene sine bort fra David du Plessis, så bøyde han hodet og ba: "Herre, jeg har overlevert budskapet om det du har planlagt å gjøre gjennom denne unge mannen, og nå, Herre, velsign ham og gjør ham rede, bevar ham med god helse slik at alt dette kan skje. Amen."

Uten å si noe mer, tok Wigglesworth hendene fra skuldrene til David du Plessis, snudde seg rundt og gikk ut døra!

David du Plessis forteller at han sto der ganske så forbløffet og overveldet, ja, helt stum. Han satte seg bak skrivebordet sitt igjen og begynte å be. Etter en stund banket det forsiktig på døra og inn kom Smith Wiggleworth, som om ingen ting hadde hendt, og sa: God dag!"

Denne profetien gikk i oppfyllelse når Gud begynte å øse ut sin Ånd over de gamle historiske kirkesamfunnene på 1970-1980 tallet, og vi fikk se hvordan Gud knyttet kristne sammen fra ulike kirkesamfunn, på tvers av alle skillelinjer. Klimaet kristne i mellom ble annerledes, åpnere, vennligere, mer samarbeide, mer forståelse og mindre påståelighet.

Alt begynte den gang i Jerusalem med de 120 som søkte Guds ansikt, og alt fortsetter med menn og kvinner og barn som søker Guds ansikt, for Guds egen skyld. Da Jesus ble opphøyet til himmelen, var et bønnemøte det eneste han etterlot seg. Den første menighet hadde ikke et bønnemøte. Den var et bønnemøte. 

“Mitt hjerte holder fram for deg ditt ord: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn.”

La oss be: 

Gud, du er himmelbrisen,

det kraftige vindkast

og det åndepust fra paradis

som vekker det livløse til live.

Takk for din Helligånd.

Den bærer livet fram, renser luften mellom oss

og gjør at vi kan trekke pusten fritt.

Vi ber deg:

Før oss sammen

når vi ensomme og tynnslitte

flakker rundt i verden.

Vekk gleden i oss over det fellesskap

du gir oss del i.

Din sommervind løfter din nåde frem,

du som er fra evighet til evighet.

Amen.

(Elof Westergaard/Norsk oversettelse: Merete Thomassen)

Pinsen og menighetens under

Det hele begynte på Øvresalen, med dager i bønn for så å flyttes ut på gatene i Jerusalem. Når menigheten var grunnlagt kom den sammen både i hjemmene og i Salomos bueganger på Tempelområdet. En forunderlig tid begynner, en ny tidsepoke. Med ett er menigheten her, denne nye skapningen som Gud så lenge har lengtet etter, ja helt fra før verdens grunnvoll ble lagt. Ikke noe utenom menigheten kan tilfredsstille Guds begjær. Kristi menighet grunnlegges i forbindelse med - ukenes høytid - pinse. Det er ingen tilfeldighet. Ingenting er tilfeldig i Guds planlegging. Pinse er førstegrødens tid. Denne høytiden ble symbolisert med et rituale som ble gjennomført tre dager etter påske. Men la oss ta alt i riktig rekkefølge:

Da Jesus ble kryssforhørt i retten, skjedde noe samtidig. En gruppe prester gransket omhyggelig et lam for å forsikre seg om at det var lyteløst, slik Loven krevde. Disse to hendelsene - henrettelsen av Jesus og slaktingen av påskelammet - skjedde nøyaktig samtidig. I det Jesus blir ført til retterstedet, blir også det lyteløse lammet brakt til templet og gjort i stand til slakting.

Neste dag var det lørdag - alle respekterte sabbatshvilen. Søndagen nærmet seg. Da skulle feiringen av det som kalles førstegrøden finne sted. Like før soloppgang søndag morgen dro en av prestene ut fra templet ut til en åker utenfor Jerusalem. Der gransket presten omhyggelig jordsmonnet for å se om noen spirer hadde brutt jordskorpa. Presten nådde frem idet sola sto opp og de første morgenstrålene lyste over åkeren framfor ham. Da han bøyde seg ned ved randen av åkeren, så han det! Like ved føttene hans hadde en spire brutt igjennom. Førstegrøden av årets avling hadde vist seg! Presten bøyde seg, avdekket spiren omhyggelig og begynte å løfte den ut av jorda.

Presten bar spiren tilbake til Templet. Der gjennomførte han ritualet for førstegrøden. Med løftede hender holdt han spiren foran alteret. Så svingte han den fram og tilbake foran Guds ansikt. På denne måten ofret han det spirende kornet til Gud. Det var et takksigelsesrituale for å at såkornet hadde brutt fram fra jorda.

I mellomtiden går ryktene om at Jesu grav er funnet tom.

Slik ble avslutningen av den andre store høytiden markert, feiringen av det førstegrødens fest.

Nøyaktig 40 dager senere, om syv uker, vil den neste store høytid finne sted. Den dagen vil presten vende tilbake til åkeren der han tidligere har funnet spiren. Da vil kornet være modent, og han vil ta med seg et fange hvete. Den dagen er pinsedag. Såkornet var sådd i påsken, og var nå blitt en rik kornhøst, moden til å skjæres. Presten samler nok til to kornbånd, og vender så tilbake til Jerusalem.

Inne i templet går han bort til et bord og begynner å treske kornet. Så tar han en rund, glatt stein og knuser kornet omhyggelig. Han maler det inntil han har en liten haug med finmalt mel. Så heller han forsiktig vann over og knar det til en deig. Deigen formes til et brød, og brødet settes inn i en oppvarmet ovn. Presten venter. Ovnen var svært varm, det gløder der inne.

Om et øyeblikk vil presten åpne ovnsdørene og tar brødet ut av ovnen. Samtidig på Øvresalen er 120 menn og kvinner samlet i bønn. Med ett er det som om et veldig stormvær fyller huset. Noe slikt som dette hadde aldri skjedd før. I templet tar presten det ferdigstekte brødet ut av ovnen. Et guddommelig såkorn har spirt. Dette guddommelige liv hadde engang bodd i bare ett menneske, i dag er såkornet knust, det er blitt til et brød. Det guddommelige liv er blitt mange til del.

Presten løfter brødet frem foran Herren. Pinsefestens dag er kommet. Nei, mer enn det: Den er oppfylt. Den guddomelige hensikt med universets eksistens var blitt åpenbart. Guds høyeste tanke var blitt synlig på jorda. Himmelen rørte bokstavelig ved jorda, i det menigheten trer frem. Det skjer i Jerusalem. Og jordens historie er aldri blitt den samme siden.

Shavuot (pinse) - ukenes høytid, del 3

LOVEN OG NÅDEN

Da Menigheten ble født, forkynte Peter og rundt tre tusen mennesker mottok med glede budskapet og trodde på Messias (Apg 2:41). Guds nåde var tydelig – rundt tre tusen mennesker fikk liv.

Omtrent femten hundre år tidligere hadde det vært en annen Shavuot. På den tiden var det også en fantastisk oppvisning av Guds kraft. Guds lov ble gitt på Sinai. Israels folk hadde begått en alvorlig synd i sin utålmodighet med Moses og Gud. De hadde bygget avguder av gull. Den nødvendige dommen var renselsen av leiren og døden til de opprørske. Da dette var fullført, «falt det av folket den dagen omkring tre tusen mann» (2Mo 32:28).

Ta ikke feil når det gjelder kontrasten og nøyaktigheten til tallene. Loven er hellig og god, men den kan ikke bringe liv. Den er kun i stand til å bringe død (Rom. 3:19–20; Gal. 3:10). Bare nåde kan bringe liv (Ef. 2:8–9). Gjennom hele Bibelen skapes denne kontrasten. Det sees til og med når loven gis. Sammen med lovgivingen på Sinai mottok Moses instruksjoner for å bygge tabernaklet (2Mo 25:8–9). Tabernaklet var et bilde på det ultimate offer som Gud ville gi oss for å finne nåde og liv. 

Moses ga oss loven; Jesus brakte oss nåde og sannhet (Joh. 1:17). Loven dreper, men livet kom ved Guds Ånd (2. Kor. 3). Shavuot kom, loven ble gitt, og kort tid etter døde tre tusen mennesker. Ved Shavuot kom Guds Ånd ned, Menigheten ble ført til eksistens, og kort tid etter opplevde tre tusen mennesker livet.

Tradisjonene rundt Shavuot som ble utviklet etter 70 e.Kr. må få oss til å lure på om de var påvirket av den åpenbare koblingen utviklet i Det nye testamente. Muligens er det ingen bevisst kobling til Det nye testamente, men koblingen er likevel tilstede.

Har du – jøde eller hedning – gått bort fra et lovsystem og omfavnet Guds nåde gjennom Messias? Hvis du gjør det, vil Shavuot-festen ha mye større betydning for deg.

Drømmen om vekkelseskappen, del 3

I onsdagens innlegg delte jeg den første av to tilkoblede drømmer mottatt av Gina Gholston. Den første drømmen skjedde i juli 2021, og endte med setningen: «Fortsetter». Om et øyeblikk vil jeg dele den andre drømmen.

Settingen i den første drømmen var Wales. Evan Roberts, en av lederne av den walisiske vekkelsen, ga vår generasjon kappen han og andre hadde båret i den store utøselsen. I løpet av drømmen vokste den til en mye større kappe for å skape bredere resultater. Til slutt ble de som mottok den fraktet av Den Hellige Ånd tilbake til Amerika. Hvis du ikke har lest drømmen, anbefaler jeg på det sterkeste at du tar en pause og ser på onsdagens innlegg. Det vil oppmuntre deg og gi kontekst. Gina beskriver den andre drømmen:

«Den 21. mai 2022 drømte jeg at pastorene Paul og Kim Owens (pastorer i Arizona; de var også sammen med Gina i den første drømmen), et par andre mennesker (hvis identiteter jeg ikke kan huske), assistenten min, Darlene , og jeg var på Fields of the Wood nær Murphy, NC. Dette er stedet der vi "landet" på slutten av drømmen om vekkelseskappen jeg hadde 5. juli 2021.

«Vi satt i nærheten av en gavebutikk, alle skuet vi utover, mot parkeringsplassen og dammen som ligger der. Vi hadde kommet til dette stedet på et bønneoppdrag, og satt nå og reflekterte over dagen. Vi ba også: ‘Herre, hva gjør vi nå?’ Mens vi ba dette, stoppet en bil på parkeringsplassen og parkerte like ved der vi satt. Noen få unge mennesker gikk ut av bilen og skyndte seg til gavebutikken. Passasjerdøren åpnet seg og en eldre dame gikk ut av bilen. Vi kunne se at hun var veldig avmagret, bare skinn og bein. Hun var veldig svak, skrøpelig og kunne knapt gå alene. Jeg løp bort for å hjelpe henne.

«Hun sa: «Takk, kjære».

«Jeg svarte henne: «Kom og sett deg hos oss.»

«Jeg førte henne opp til der vi satt. Hun var kledd i veldig fine klær med en langermet skjorte av jakketypen, og jeg så at hun hadde på seg veldig tykke ullsokker uten sko. Dette var uvanlig siden det var veldig varmt den dagen. Jeg spurte om hun var kald.

"Hun sa, nesten gråtende:" Å, ja, jeg er virkelig kald. Jeg klarer rett og slett ikke å bli varm.'

"Jeg svarte: 'Vel, vi har denne kappen, og hvis du setter deg ned her, dekker jeg deg. Den er veldig tung, så vi kan ikke legge mye av den på deg - det er ingen måte du kan holde deg oppe under hele vekten av den. Men vi kan pakke deg inn i hjørnet av den.

«Kim og Darlene hjalp meg med å ta en del av mantelen og vikle den rundt damen. Så snart vi gjorde det, sa hun: 'Wow! Hva er dette?'

«Så så vi tre på hverandre mens en åpenbaring rammet oss: 'Det er kappen til REVIV-AL!' [revive all] (gjenopplivning)

"Jeg sa til damen: 'Dette er vekkelsens kappe, og den gjenopplives.'

"Hun sa," Jeg føler det! Jeg føler det!'

"Vi så på at styrke og liv kom inn i denne damen rett foran øynene våre. Kroppen hennes fylte seg ut og ble fullstendig restaurert. Hun begynte å smile og gløde av fred og glede. Vi satt sammen med henne og gledet oss over mirakelet hennes. Etter en stund dro hun, og vi satt alle der og så på hverandre forundret og lurte på: ‘Hva skjedde?’ Vi ble sjokkert!

«Da talte Herren - HØRLIG! Vi hørte alle hans røst. «Jeg ga deg kappen, nå skal jeg vise deg hva du skal gjøre med den. Det er ikke bare å bli slitt og snakket om på grunn av sin skjønnhet. Det er en hensikt med denne kappen, og det er en hensikt for MEG  å legge den på deg. Du må lære hvordan du bruker det til mine formål. Dette er mitt svar på spørsmålet ditt, "Hva gjør vi nå?" Du må lære deg hvordan du bruker kappen.'

«Plutselig begynte folk å komme til oss og fortelle oss om ulike problemer, helseproblemer eller andre situasjoner de hadde å gjøre med. Vi lyttet, så satte vi dem ved bordet og pakket dem inn i kappen.

«Et ungt par gråt på grunn av alvorlige ekteskapelige problemer. Vi pakket dem inn i hjørnet av kappen, og de ble begge helbredet, befridd fra følelsesmessige problemer, og ekteskapet deres ble gjenopprettet.

«En annen mann kom på krykker. Han hadde gjennomgått en kneoperasjon og noe hadde gått galt og skadet kneet hans permanent. Vi pakket ham inn i kappen og øyeblikkelig ble han helbredet.

«Noen som kom, var ikke troende. De hadde vært vitne til hva som skjedde, henvendte seg til oss og spurte hva som foregikk. Vi ville fortelle dem om Jesus og hans kraft til å helbrede, befri og frelse. Så ville vi vikle dem inn i kappen, og de ville bli herlig frelst og øyeblikkelig døpt i Den Hellige Ånd. Vi kunne bokstavelig talt se en fysisk forvandling ettersom Herrens glede ville innhente hele deres ansikt.

«Om og om igjen kom folk. Vi brukte bare hjørnet av mantelen til å dekke dem fordi vi visste at den fulle vekten ville være for stor for dem. Likevel var det så mye kraft i hjørnet av det at alle som kom, overnaturlig fikk det de trengte. De gledet seg alle og ga Gud ære.

Gjennom hele drømmen fortsatte Gud å snakke hørbart til oss og sa: ‘Dette er REVIV-ALs kappe. Hensikten er å gjenopplive, å gjøre levende igjen, å bringe forandring. Det er ikke for utseende eller show, og det er ikke for å opphøye de som bærer det. Det er en hensikt med at jeg legger kappen på deg, og nå skal jeg lære deg hvordan du bruker den til mitt formål.'

"Vi var alle så glade. Vi fortsatte å glede oss og så på hverandre i fullstendig forundring og begeistring for alt vi var vitne til. Og vi visste at frukten av kappen bare hadde begynt. (Slutten på drømmen.)

«Da jeg våknet fra denne drømmen, hulket jeg bokstavelig talt! Det var så ekte - det føltes som om jeg bokstavelig talt hadde vært der. Jeg ble akkurat ødelagt av Guds nærvær da jeg innså at dette var fortsettelsen av drømmen jeg hadde i juli. Gud kommer til å lære oss hvordan vi bruker kappen til å avsløre sin kraft og gjøre ham kjent.»

Det vi ser på som forsinkelse er noen ganger at Gud forbereder oss på det som kommer. Det er en sesong med trening, instruksjon og forberedelse. Han har forberedt sin Ekklesia for denne store vekkelsen. Vi vil frigjøre hans autoritet, ja, men også hans kjærlighet og barmhjertighet.         

Forberede! Pakk deg inn i Hans nærvær slik at Han kan pakke deg inn i Sin kappe - vekkelsens kappe. Dette kommer!

Be med meg:

Far, takk for din store kjærlighet og medfølelse. Du sendte Kristus, vår Messias, fordi du elsket verden så høyt (Joh 3:16). Jesus kom for å ødelegge mørkets gjerninger (1 Joh 3:8), og vi er kalt til å frembære Hans seier i Hans navn (Mark 16:15-20; Matteus 16:18-19). Vi vet at du forbereder oss nå for en ny fase av dette. Når vi nærmer oss deg, vil du nærme deg oss, og du tar med deg en stor kappe. Pakk oss inn i det! Kle oss med deg selv!

Og Herre, vi fortsetter å be om fred og helbredelse til de som nylig har lidd et så utrolig tap, det være seg Uvalde, Buffalo, de i andre nasjoner som Ukraina, Afghanistan, Syria og andre steder. Trøst dem. Men mest av alt send en feiende vekkelse for å redde deres evige ånder.

Vi takker deg for ditt løfte om at Amerika skal bli frelst. Vi vet at denne vekkelsen vil være katalysatoren for at det skal skje. Vi vet imidlertid også at onde ledere må fjernes, og elskere av rettferdighet og sannhet erstatter dem. Vi ber om at dette skal skje i myndigheter, utdanning, media og alle lag i samfunnet. Og vi ber om alle disse tingene i Yeshuas navn, amen.

En ting til:

Før jeg avslutter dagens innlegg, vil jeg også dele en annen frukt av denne flotte walisiske vekkelsen. Som en ung mann ble den store lederen og forbederen, Rees Howells, sterkt påvirket av strømningen. I 1924 etablerte Rees The Bible College of Wales i Swansea. I det nå så kjente bønnerommet (Det blå rommet) tror mange at hans og elevenes bønner faktisk bidro til å vinne andre verdenskrig. Etter Samuel Howells (sønn av Rees) død forfalt imidlertid Bible College i forfall og stengte til slutt.

En pastor hvis liv var blitt bemerkelsesverdig berørt av undervisningen til Rees og Samuel Howells, sammen med hans menighet i Singapore (Pastor Tuck Yang og Cornerstone Community Church), samlet de inn midler til å gjenoppbygge og gjenåpne The Bible College of Wales. Nå er de nok en gang vert for studenter fra hele verden for å studere Ordet og drikke fra vekkelsens og bønnens brønner (i en tremåneders periode). Deres formål er "å trene og utruste de som har et kall til tjeneste i kirken, markedsplassen eller i tverrkulturelle oppdrag." Jeg har besøkt og undervist på denne fantastiske skolen. BCW har nylig uteksaminert sin 13. klasse, og er beregnet til å begynne på en ny høsten 2022.

Oppfordring til å be at Gud må gripe inn og forhindre hungersnød - 46 land og 49 millioner kan bli berørt

I dag - fredag 3.juni 2022 - offentliggjør FNs matvareprogram en ny og svært alvorlig rapport og slår full alarm om hungersnød i verden som en følge av krigen i Ukraina. Russlands blokade av den store handelshavnen i Odesa gir akutt matkrise i mange land som allerede er dårlig stilt fra før. 49 millioner mennesker i 46 land er på grensen til hungersnød. Ikke siden 2.verdenskrig har vi sett en så stor humanitær katastrofe. Men det finnes håp i det beksvarte mørket.

Nå må vi be Gud gjøre et under, slik at man kan få maten ut av havnene og få tømt kornsiloene!

Ukraina alene - som er blitt kalt verdens kornkammer - produserer mat til 400 millioner mennesker! Frateskipene ligger i havn og kornsiloene er bristeferdige.  Om 50-60 dager er det igjen tid for innhøstning. Vil virkelig Russland stå ansvarlig for at millioner av mennesker i verden dør av sult? 

Vi må be inderlig til Herren om at Han snur Putins hjerte som vannbekker, slik at millioner av menneskers liv kan reddes. "Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dit han vil." (Ord 21,1)

I flere år har Herren talt til meg om at vi må be for vår egen matproduksjon og lagring av korn i Norge. Jeg har i tråd med dette årlig sendt ut bønnebegjæringer om dette via bloggen og Facebook. Dette vil jeg fortsette med, for det er tydelig for meg at dette er noe Herren vil at vi skal be for. Det er tydelig at det nok en gang må til en krise for at norske politikere skal våkne opp og se ansvaret. 

Derfor ber jeg nok en gang norske forbedere om å komme sammen for å be for denne krisen. Om 50-60 dager kan det være for sent, men Gud kan gripe inn som svar på våre bønner! Hvem står med? 

Drømmen om vekkelseskappen, del 2

Den walisiske vekkelsen - del 2 av 'Drømmen om vekkelseskappen: 

I gårsdagens innlegg delte jeg den første av to sammenhengende drømmer mottatt av Gina Gholston. Den første drømmen var i juli 2021 og endte med uttrykket: «To Be Continued». Del 2 ble mottatt for en uke siden; Jeg vil dele den drømmen med deg i morgen.

Settingen for den første drømmen var Wales. Evan Roberts, en av lederne for den walisiske vekkelsen, ga vår generasjon kappen han hadde båret i den store utgytelsen. I løpet av drømmen vokste den til en mye større kappe for å skape bredere resultater. Til slutt ble de som mottok den fraktet av Den Hellige Ånd tilbake til Amerika. Hvis du ikke har lest drømmen, vil jeg på det sterkeste anbefale at du tar en pause og ser på torsdagens innlegg. Det vil oppmuntre deg enormt.

Ved å fremheve denne oppvåkningen, forteller Den Hellige Ånd oss ​​ikke at Han vil gjenskape nøyaktig hva som skjedde i den walisiske oppvåkningen. Vi skal heller ikke søke Evan Roberts’ vekkelseskappe. Den Hellige Ånd eier og deler ut kappen. Vi søker Gud, ikke mennesker. Vi skal heller ikke prøve å kopiere det Den Hellige Ånd gjorde i fortiden. Vi kan imidlertid bli inspirert og instruert av det. Og også, ved å hedre det Den Hellige Ånd gjorde da, så vel som innsatsen til dem han brukte, kan vi drikke fra den samme kraft- og salvelsesbrønnen. Ved å bruke denne vekkelsen som et bilde på hva Han er i ferd med å gjøre, sier Gud til vår generasjon: «Jeg er i ferd med å bringe frem en jordrystende, nasjonsforandrende utøselse av min Hellige Ånd. Det vil skape store befrielser, frelse, helbredelser og samfunnsmessig transformasjon.»

Den walisiske vekkelsen

Jeg føler at i dag, før jeg deler oppfølgerdrømmen i morgen, bør jeg fortelle om noen fakta om den walisiske vekkelsen; de vil være hjelpsomme og oppmuntrende. Den Hellige Ånds besøk i Wales i 1904-1905 var utbredt og føltes overalt. Det var virkelig en vekkelse der Gud, som svar på bønn, utøste sitt nærvær ensidig, og uten fokus på noen leder.

Gudstjenestene var fulle, fulle av mennesker, sultne etter å motta fra Herren. Waliserne elsker å synge, og denne vekkelsen ble noen ganger kalt The Singing Revival (Den syngende vekkelsen).

The Bible College of Wales forteller: «Sangen ville gå over i forbønn mens høye rop om 'nåde' steg til himmelen som røkelse. Over hele landet ble det hørt vitnesbyrd om forherdede sjeler som mottok frelse og liv ble forandret. Virkningen av Herrens hånd var tydelig. Historier om domstoler som ble forlatt på grunn av mangel på kriminalitet og barer som ble stengt var vanlig. Underholdning, som fotballkamper, manglet oppmøte da folk var så sultne på Hans nærvær. Salget av lommetestamenter var enormt ettersom folk hungret etter livets brød.

«Det ble fortalt en historie om hvordan hestene i gruvene ble forvirret fordi de ble drevet av menn som brukte banning og spark, men de forsvant. Vekkelsen grep nasjonenpå en slik måte at Western Mail i Cardiff publiserte «Revival Editions.» Hvor ofte ser man religiøse nyheter på forsiden i en nasjonal og sekulær avis? I disse utgavene erstattet vekkelsesnyheter aktuelle saker, og vitnesbyrd erstattet tabloider, og fortalte om hvordan waliserne var mer interessert i Gud og hans rike enn denne verdens anliggender. Baksiden av avisen inneholdt til og med en salme og en oppsummering av antall konverteringer til dags dato.» Utrolig!

Evan Roberts var en av lederne for denne vekkelsen.

Revival-library.org forteller oss: «Det store vendepunktet i livet hans [Roberts] var da han besøkte et møte på Blaenannerch der Seth Joshua forkynte. Han var kanskje den mektigste predikanten i Wales på den tiden og holdt evangelistiske møter over hele nasjonen. I ett møte hørte Roberts evangelisten be 'Herre, bøy oss' og ordene festet seg til hans hjerte og sinn. Den Hellige Ånd sa til Evan: ‘Det er det du trenger.’ Han visste at han måtte vie seg til Gud før Ånden ville komme gjennom hans tjeneste.

«Dagen etter følte han det som om han brast inne i kapellmøtet. «Jeg kjente en levende kraft som gjennomsyret min barm. Det tok pusten fra meg og beina skalv veldig. Denne levende kraften ble sterkere og sterkere etter hvert som hver og en ba, til jeg følte at den ville rive meg i stykker. Jeg falt på kne med armene over setet foran meg. Ansiktet mitt var badet i svette, og tårene rant i bekker. Jeg ropte: "Bøy meg, bøy meg!!" Det var Guds kjærlighet som bøyde meg... for en bølge av fred som oversvømmet min barm... Jeg ble fylt av medfølelse for dem som må bøye meg for dommen, og jeg gråt. Etter det ble menneskesjelens frelse høytidelig imponert på meg. Jeg følte meg tent av ønsket om å gå gjennom hele Wales for å fortelle om Frelseren.'

«Vekkelsen startet i sør og noen dager senere brøt ut også i nord; i løpet av få uker hadde den spredt seg til alle deler av Wales som en præriebrann. Folk begynte å strømme til kirkebyggene. Noen ganger ble alle kirkene i en by fylt med mennesker, opptil 24 timer i døgnet. Noen steder var det forkynnelse, andre steder var det bare sang og vitnesbyrd, andre steder ble det bare ledet folk til å be høyt.

«Den nasjonale sysselsettingen var først og fremst i kullgruvene. Dette var steder med fryktelig ugudelighet, med mye banning, spott og gambling. Men nå ble det holdt gudstjenester hundrevis av fot under jorden. Noen ganger samlet 300 menn seg for å høre opplesning av Skriften, synge salmer og be bønner.

"Av vekkelsens resultater var en av de mest fantastiske effektene på domstolene i hele Wales. Kriminelle saker ble redusert til et minimum. Lister over domfellelser ble til ingenting. Dommerne hadde, i stedet for de vanlige lange listene over saker som ventet på rettssak, blanke ark, uten et eneste navn.

"En avisrapport sa: 'Sannelig har Gud besøkt sitt folk i Wales. Det er ikke snakk om at én by skal vekkes, men at hele fyrstedømmet står i brann. Politidomstolene er inaktive, familiefeider fredes, gammel gjeld betalt, familiealteret gjenreist, og bibelstudier blir en lidenskap. Dette er Guds finger. Ikke bare har den en stor plass i de religiøse ukebladene, men de viktigste Cardiff-tidsskriftene gir spalter til Revival hver dag, og noen av Londons viktigste aviser gir en hel spalte hver morgen.»

«Men fremfor alt var det konvertittene, hundrevis av dem! Etter noen få uker var det 10.000, og etter et par måneder var det 30.000. Da 6 måneder hadde gått var det over 70 000 nye kristne og etter 9 måneder steg tallet til rundt 100 000 nye konvertitter. «Snart spredte vekkelsen seg til andre steder i Sør-Wales. Team av unge mennesker hjalp predikanter som Roberts, Sydney Evans, Seth Joshua, Joseph Jenkins og R.B. Jones. Vekkelsen tok deretter tak i Nord-Wales. I løpet av seks måneder hadde 100 000 kommet til Kristus!

«Den walisiske vekkelsen var snart det viktigste samtaleemnet i hele den kristne verden. Uansett hvor nyhetene ble delt, så det ut til å forårsake lidenskapelig bønn og begynte å tenne vekkelsesbranner overalt. Kristne over hele Storbritannia henvendte seg til bønn, og medlemskapet i kirken økte over hele landet.

«I Skandinavia ble en nåværende vekkelse tent til en mektig flamme, som et resultat av den walisiske vekkelsen. Tyskland ble på samme måte påvirket da flammen spredte seg over Europa. Østerrike, Polen, Slovakia, Ungarn, Balkan og Russland opplevde oppvåkninger.

«USA følte ettersjokket etter den walisiske vekkelsen nesten alle steder. Bønn, overbevisning om synd og omvendelse skjedde spontant, noe som resulterte i uvanlig kirkevekst. I 1906 ble den moderne pinsebevegelsen født på Azusa Street, i Los Angeles, etter en rekke lokale vekkelser gjennom 1905. Nyhetene om den walisiske vekkelsen hadde oppmuntret til mer bønn og plutselig kom Den Hellige Ånd ned. Det ble holdt daglige møter de neste tre årene. Besøkende strømmet dit for å fange Åndens kraft, og de ble ikke skuffet. Ingen kunne ha forestilt seg at dette var begynnelsen på den største og mest effektive misjonsbevegelsen verden noen gang hadde sett.

«Nesten ingen land i verden ble ekskludert fra effekten av denne utrolige vekkelsen. Nesten hver nasjon, på hvert kontinent, mottok ny kraft fra himmelen, og en ny lidenskap for bønn og de tapte. Hundretusener kom til Herren.»

fortsettes

Shavuot (pinse) - ukenes høytid, del 2

PROFETISK BETYDNING 

Dagens praksis med Shavuot foreskygger en rekke bibelske sannheter som er åpenbart i Det nye testamente. Selv om grunner er gitt av det jødiske samfunnet for det historiske grunnlaget for denne festivalen, og lesingen av regelboken med denne landbruksfestivalen er fortsatt spekulativ. Det var mest sannsynlig en gang i det andre århundre e.Kr. at lesingen av Ruts bok ble en tradisjon.

Det nye testamente gir innsikt i denne høytiden på tre områder: Kirkens fødsel, slektningen/forløseren og Ruts bok, og lov og nåde. Kanskje dette ga det jødiske samfunnet drivkraften til å omfavne denne høytiden som fødselsdagen til jødedommen og loven. Selv om dette bare er formodninger, er de profetiske implikasjonene tydelig sett i Det nye testamente i oppfyllelsen av denne festen.

MENIGHETENS FØDSEL 

Jesus befalte disiplene å vente i Jerusalem til han hadde sendt løftet fra sin Far, som ville gi dem «kraft fra det høye» (Luk 24:49; Apg 1:4). Med til sammen 120 mennesker ventet de i ti dager etter at Jesus hadde steget opp til himmelen. Da Shavuot-dagen kom, kom oppfyllelsen av løftet. Guds Ånd kom ned over gruppen, og de fikk kraft til å være vitner for ham. Deretter ble verden snudd på hodet av vitnet til denne første gruppen av troende (Apg 17:6).

Det er ingen tilfeldighet at menigheten ble opprettet på denne dagen. Kolosserne 2:16–17 snakker om de hellige dagene (høytidene) som et bilde på Messias. 3. Mosebok 23:17 befalte israelittene å ofre «to viftende brød … bakt med surdeig» til Herren. Typiske offringer i den mosaiske troen inneholdt ingen surdeig.

Denne feiringen av Shavuot førte til en ny gruppe kalt Menigheten, bestående av to grupper mennesker. Forløste jøder og hedninger dannet sammen Messias-kroppen, Menigheten. Surdeig, et bilde av synd (1. Kor. 5:5–6), ble brukt til å bake de to brødene som ble ofret til Herren. Kirken består av individer som fortsatt har syndens natur i seg og likevel tilhører Gud.

Det har allerede blitt foreslått at høytidene for påske gjennom Shavuot (inkludert høytiden for førstegrøde) bør sees på som en kontinuerlig prosess. Hvis du har tatt imot det sanne påskelammet (Joh. 1:29; 1. Kor. 5:7), er du lovet oppstandelse (1. Kor. 15:20–23) fordi Han (Jesus) er førstegrøden av den større oppstandelsen høste, og du er en del av Messias' kropp (Apg 2; 1 Kor. 12:13), menigheten.

Menigheten ble født på denne dagen. Betydningen av høytiden og menighetens fødsel ville ha vært godt kjent for datidens jødiske troende. Var dette drivkraften for det jødiske samfunnet rundt et århundre senere til å snakke om denne dagen som jødedommens fødsel?

RUTS BOK 

Ruts bok er en historie om kjærlighet mellom en hedning-kvinne og Israels Gud. Ruth hadde vært gift med en jødisk mann. Da han døde, oppmuntret hennes svigermor Naomi henne til å gå tilbake til sin moabittfamilie og arv. Ruth nektet, og ønsket å slutte seg til det jødiske folket og deres Gud. Hennes svar til Naomi, «ditt folk skal være mitt folk, og din Gud, min Gud» (Rut 1:16), har blitt godt kjent.

Etter hvert som Naomi og Rut bosatte seg i Israel, ble en del av Moseloven pålagt Rut. Det var loven til slektningen-forløseren, som skulle løse ut navnet til hennes døde ektemann og skaffe en familie for hans arv. Det var tre krav for at en mann skulle kvalifisere seg som slektningen-forløseren og ta Ruth som sin kone. Han måtte være nærmeste slektning (ugift slektning), kunne utføre denne plikten og være villig til å gjøre det (Dt. 25:5–10). Den nærmeste slektningen som oppfylte disse kravene var Boas, som giftet seg med Rut, og et barn ble født til dem. Ruth skulle bli velsignet, ettersom sønnen hennes ble bestefar til David og var i den messianske linje.

Ruts bok maler et vakkert portrett av sannheten om Shavuot. Jesus er vår slektnings-forløser. Vi – jøde og hedning – er fordømt og skilt fra Gud ved vår synd (Jes. 59:1–2). Jesus var villig og i stand til å frelse oss, som Jahve Gud. Men han måtte bli vår slektning for å oppfylle alle tre kravene. Det gjorde han da han ble en mann. Gjennom hans forløsning er vi – jøde og hedning – plassert sammen i Messias' kropp (Ef. 2). Rut (en hedning) og Boas (en jøde) ble ett i ekteskap (1 Mos 2:24). Med Ruts bok som er påkrevd lesning på Shavuot, hvilket bedre bilde kan gis av menigheten?

fortsettes

Drømmen om vekkelseskappen, del 1

Den amerikanske forbederen Dutch Sheets skriver i et av sine siste blogginnlegg om to drømmer forbederen Gina Gholston (bildet) har hatt den siste tiden, drømmer til stor oppmuntring. Jeg har valgt å oversette dem til norsk, slik at også norske forbedere kan ha gleden av å få del i dem. Den første drømmen er fra juli i fjor og oppfølgeren i forrige uke. La dem oppmuntre ditt hjerte og sinn. Gina sier:

"5. juli 2021 drømte jeg at jeg var sammen med en gruppe mennesker som besøkte et sted av stor betydning i vekkelseshistorien. Vi kom til den gamle kirken, bygget av grå/hvit stein, og gikk inn. [Gina beskriver så kirken i detalj.]

«Vi trodde vi var alene, men begynte å høre en mannsstemme klinge bak talerstolen. Selv om vi ikke kunne se mannen, kunne jeg som drømmeren av denne drømmen se at han lå på kne med høyre hånd løftet mot himmelen; han var i djup, strevsom bønn - så intens, så full av lidenskap og oppriktighet! Det var som om han ble tømt for hvert ord. Mens han snakket, gynget han frem og tilbake på knærne, med hånden løftet hele tiden. Ansiktet hans var rødt på grunn av den ekstreme intensiteten i bønnen hans. Fire eller fem ganger gjentok han den samme bønnen:

'Akk, dette korset som jeg må bære, 'er ikke en oppgave for meg. Dens vekt er lett, for min glede er å gjøre alt du ber meg om! Jeg snur meg nå. . . å se ditt ansikt; det er alt som betyr noe for meg! Jeg løfter øynene mine; Herre, hør mitt rop. VIS MEG DIN HERLIGHET!’

«Da han ba, var det som om en elektrisk strøm kunne føles påtagelig; vi ble alle brakt til tårer da tyngden av Guds nærvær fylte hele rommet. Vår gruppe gikk ærbødig til venstre for oss og satte seg på en kirkebenk, uten å ville forstyrre mannen.

«Jeg har ikke ord for å forklare dette, men hele atmosfæren er fylt med Guds glede. Jeg skulle ønske jeg var i stand til å artikulere tilstrekkelig hvordan det føltes! Vi kunne føle at Gud var så fornøyd med denne mannen og hans bønn. Følelsen av Guds velbehag var nesten påtakelig.

«Da han fortsatte å be, hulket vi alle, overveldet av Herrens nærhet, og mannen hørte oss. Han reiste seg fra knærne og gikk mot talerstolen. Jeg la merke til at han var en høy, ung mann og hadde på seg klær fra tidlig på 1900-tallet. Han lente seg over prekestolen og så oss der. Med albuene på prekestolen og ansiktet hvilende i hendene, så mannen på oss og sa, med dype følelser, nesten hviskende: ‘Du kom! Du er her!'

«Han reiste seg rett opp, og vi så at han var kledd, ikke med naturlige klær, men med noe som så ut til å være en type kappe. Kjortelen var veldig tykk, klumpete og lang, og rørte gulvet, gammel og ekstremt tung. Så sa han til oss: ‘Jeg har ventet på deg!’ Han la hånden på kappen og sa: ‘Jeg hadde på meg denne for min tid, og det var alt jeg ønsket meg! Det var alt jeg ønsket!’

«Jeg var nesten redd for å snakke, men jeg spurte ærbødig: 'Hva er det?'

"Han svarte med så stor respekt for det: 'Det er vekkelsens kappe!'

«Jeg spurte da: 'Hvem er du?'

"Han sa," Det er ikke viktig. Det som er viktig er at du kom for å få denne kappen. Du har blitt sendt hit for dette formålet.'

«Vi hadde trodd at vi var der bare for å se bygningen, men vi forsto nå at vi bevisst og overnaturlig hadde blitt brakt dit av Gud for å motta denne kappen. Denne erkjennelsen var overveldende for hver enkelt av oss.

«Den unge mannen begynte så å fortelle oss historier om kappen – hvordan han hadde mottatt den, og historier om opplevelsene han hadde i sin tid mens han bar den. Vi skjønte da at denne kappen var "korset" han snakket så intenst om i bønnen. Selv om det var tungt, hadde det ikke vært en byrde for ham, men hans livs største glede!

«Da han snakket til oss, la vi merke til at kappen, som fortsatt var på ham, vokste overnaturlig, utvidet seg for hvert ord han sa, og fylte scenen. Han sa: 'I min tid ropte jeg til Gud og ba om at minst 100 000 sjeler skulle bli berørt og forandret av Den Hellige Ånds kraft. I din tid må den imidlertid være mye større.’ Kappen fortsatte å vokse, og han fortsatte å snakke, og ga oss instruksjoner og åpenbaringer om denne kappen. Han gjorde det fordi det ble gitt til oss slik at vi skulle bære det for vår tidsalder.

«Da vi lyttet i ærefrykt til det han sa, traff den fulle erkjennelsen oss at vi skulle bære denne kappen, og vi så alle på hverandre med et blikk som sa: «Det kan vi ikke bære! Det er for tungt! Den er for stor!’ Vi ble overrasket over at han fortsatt var i stand til å stå under vekten av den mens han snakket. Jeg ble så overveldet av omfanget av det som skjedde at jeg hulket. Jeg reiste meg fra kirkebenken, gikk inn i en midtgang og falt på kne. Det gjorde alle. Da jeg visste at vi var sendt av Gud for å motta denne kappen, stilte jeg spørsmålet vi alle tenkte: ‘Hvordan kan vi bære det? Det er SÅ stort!’ Dette virket naturlig nok umulig!

"Mannen svarte:" Du kan ikke bære denne kappen og se fremover eller rundt deg. Hvis du gjør det, vil den bli misbrukt og revet; det vil bli tungvint og til og med slitsomt for deg. Du må alltid se oppover og bli fullstendig trollbundet av Herren. Fokuser på ham! Forfølge ham! Lengter etter ham! Og snart vil vekten av kappen bli absorbert av lidenskapen i ditt hjerte for mer av ham.'

«Da sa han med dyp glede: «Nå . . . det er din tid til å bære kappen!'

"I kor, fortsatt gråtende, sa vi: 'Vi mottar det! Vi vet ikke helt hvordan, men vi mottar det!’ Så, ut av dypet av våre vesener, begynte vi å be den samme bønnen mannen hadde bedt i begynnelsen av drømmen. Det ble ropet fra hvert vårt hjerte:

'Akk, dette korset som jeg må bære er ikke en oppgave for meg. Dens vekt er lett, for min glede er å gjøre alt du ber meg om! Jeg snur meg nå for å se ansiktet ditt, det er alt som betyr noe for meg! Jeg løfter øynene mine; Herre, hør mitt rop. VIS MEG DIN HERLIGHET!’

«Mannen gikk ned fra prekestolen, tilbake på scenen, og var borte. (Jeg vet ikke hvem mannen var, men jeg tror det var Evan Roberts, en ung mann som var medvirkende til den store walisiske vekkelsen som fant sted tidlig på 1900-tallet. Og jeg føler at Moriah Chapel i Wales, der vekkelsen begynte , var kirken der vi sto.)

«Fortsatt på våre knær, og slapp den intense bønnen som nå var blitt vår bønn, ble kappen løftet fra scenen og lagt på oss. Den dekket oss, og var nå stor nok til å fylle hele kirken! Da den dekket oss, ble kappen til et glidefly, løftet oss opp og begynte å transportere oss. Vi ble båret av kappen over havet, deretter over land og fjell. Vi landet, vendt mot vest.

«Mens kappen fortsatt dekket oss, visste vi alle at vi var i fjellene i North Carolina, på stedet der Den Hellige Ånd kom over en liten gruppe menn på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet (nå kalt Fields of the Wood). Disse mennene lanserte senere kirkesamfunnet 'Guds kirke'. Ute foran oss, i et spenn på omtrent tjue fot i bredden, så vi hvite steiner som utgjør bokstaver, omtrent fire fot høye, som staver ordene: «FORTSETTELSE».

Dette er slutten på den første drømmen.

fortsettes

Mulig antisemittisk motiv bak drap på 89 årig jødisk mann i Frankrike

En trikk svinger inn på Plateau Avenue i Lyon, Frankrike, mars 2022. Politiet opplyser nå at en jødisk snart 90 år gammel mann ble dyttet i hjel fra balkongen til en bygning på gaten av en av naboene hans 17. mai 2022.

Påtalemyndighetene i Frankrike sier nå at de vurderer antisemittisme som en mulig faktor da den eldre jødiske mannen døde i Lyon. Først opplyste politiet at den 89-årige jødiske mannen hadde dødd i en tvist uten tilknytning til hans religion.

Det skriver The Jewish Telegraphic Agency og siterer den jødiske avisen 'Tribune Juive' som fredag rapporterte om utviklingen i etterforskningen av dødsfallet til Rene Hadjaj 17. mai, som ble funnet død etter å ha falt fra 17. etasje i leilighetsbygget hans.

Politiet arresterte en 51 år gammel nabo, Rachid Kheniche, i forbindelse med hendelsen. Kheniche og Hadjaj kjente hverandre og hadde en krangel som endte med Hadjajs død, sa påtalemyndigheten til avisen Le Progres.

Politiet introduserte antisemittisme som et mulig motiv etter å ha sett innlegg på sosiale medier av Kheniche. Kheniche hadde flere nedsettende referanser til «sayanim», transkripsjonen på fransk av det arabiskspråklige ordet for sionister, på sosiale medier de siste årene.

«Elementer som ble samlet inn på sosiale nettverk ble kjent for påtalemyndighetene, som har bestemt seg for å utvide omfanget av undersøkelsesdommerne til de skjerpende omstendighetene ved en forbrytelse begått på grunn av en etnisk, nasjonal, rasemessig eller religiøs tilhørighet,» sa Nicolas Jacquet. Lyon regionale aktor, sa til nyhetsbyrået AFP fredag.

En koalisjon av franske jødiske grupper kjent som CRIF sa at de ønsket utviklingen velkommen, men stilte spørsmål ved hvorfor pressen, ikke politiet, først identifiserte innleggene på sosiale medier.

Saken gjenspeiler saken til Sarah Halimi, en jødisk kvinne som ble myrdet og kastet fra leiligheten sin av naboen i 2017. I den saken konkluderte franske domstoler med at naboen, en 27 år gammel mann ved navn Kobili Traore var motivert til å drepe Halimi fordi hun var jøde. Men Traore, som er muslim, ble ikke stilt for retten fordi flere domstoler slo fast at han var psykotisk på tidspunktet for drapet, delvis fordi han var høy på marihuana.

Foto: Wikipedia

En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm. Jeg drømte at Gud hadde sendt en person til Norge som hadde et budskap fra Herren til nasjonen vår. Over alt hvor denne personen kom skjedde det samme. En person sto frem og avbrøt personen som overleverte budsskapet fra Herren, enten med bifall eller med tydelig kritikk. Det førte til så mye uro at folk ikke fikk lytte til det Herrren hadde å si til nasjonen. 

Plutselig hører jeg meg selv si til denne åndsmakten: Ti stille og ydmyk deg for Herren din Gud!

I det sammekommer det en sterk vind og mannen farer opp i luften, og faller sammen som en tomsekk på gulvet. Han faller sammen og ydmyker seg for Herren.

Det bryter ut gråt og sønderknuselse i forsamlingen. Mange omvender seg fra sin stolthet og sine harde hjerter og budskapet fra Herrren blir tatt i mot.

Tidligere i drømmen hadde jeg sett ansiktet til denne personen som stadig avbrøt budskapet. Han, som tidligere hadde hatt skjegg, var skjeggløs og så ganske herjet ut. Jeg snakket til ham, og spurte hva som hadde skjedd. Da svarte han: Jeg er avslørt. Du skulle bare visst min hemmelighet. Jeg lever et dobbeltliv. Ytre sett er jeg from, men bak fromheten skjuuler det seg en hemmelighet.

Jeg tenkte: Du er en ånd, og du blir snart avslørt.

Shavuot (pinse) - ukenes høytid, del 1

Tre ganger i året, gir Herren befaling til sitt folk om å stige opp til Jerusalem for å feire de tre største pilegrimshøytidene: Pesach (påske), Shavuot (pinse) og Succot (Løvhyttefesten). Nå nærmer vi oss raskt den andre av dem: Shavuot. Bibelen refererer til dem som 'Herrens høytider'. Vi leser fra 3.Mos 23,1: "Herren talte til Moses og sa: Til til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høytider, mine fastsatte tider, da dere skal lyse ut hellige sammenkomster." Ifølge Skriften, er hver av disse Herrens høytider en "mo'ed", eller "velbehagelig tid" eller "utvalgt tid".

I en serie artikler, oversatt fra magasinet "Israel My Glory", skal vi se nærmere på pinsehøytiden sett fra et bibelsk perspektiv, her i min oversettelse. Artikkelserien er skrevet av Mark Robinson fra The Friends of Israel: 

Alle Israels høytider gir stor innsikt i Det nye testamente. Shavuot, eller pinse, som de fleste kristne kjenner det, er intet unntak. Å forstå bakgrunnen og praksisen til denne høytiden gir rik innsikt i Kirkens fødsel, løftet om Messias og forholdet mellom lov og nåde.

BIBELSK BAKGRUNN 

Denne høytiden har en rekke navn i Bibelen. Den kalles «ukenes høytid» (2Mo 34:22; 5.Mos 16:10), «kornhøstens høytid» (2.Mos 23:16) og «førstegrødens dag» (4.Mos. 28:26). Shavuot-festen er unik i de syv høytidene gitt til det jødiske folk i 3. Mosebok 23 ved at det er den eneste som ikke har en fast dato. Dateringen av høytiden er alltid fra «dagen etter den syvende sabbat skal dere telle femti dager» (3Mos 23:16).

Denne mangelen på en spesifikk dato har ført til at forskjellige dager er foreslått for begynnelsen av tellingen. Saddukeerne forsto at sabbaten refererte til den første lørdagen i påsken; derfor skulle tellingen begynne den første søndagen i påsken. Dette vil alltid plassere Shavuot på en søndag. Fariseerne tolket sabbat til ikke å bety lørdag, men den første hviledagen, den første dagen av påskehøytiden. Tellingen skulle dermed begynne på den andre dagen av påskehøytiden. Denne tolkningen begrenser ikke Shavuot til kun å falle på en søndag. Den fariseiske tolkningen ble standarden og er den dag i dag den allment aksepterte metoden for å begynne tellingen blant det jødiske folk.

Mangelen på en spesifikk dato for Shavuot, så vel som tellingen fra påsken, blir av mange jødiske myndigheter sett på som en kontinuerlig flyt eller kobling av de tre første høytidene, påske til og med Shavuot, med Shavuot som fullføringen av påskeopplevelsen. En annen grunn til denne troen er mangelen på introduksjonen, felles for de andre høytidene, "Og Herren talte til Moses" (3. Mos. 23:1, 9, 23, 26, 33).

En av de mest interessante tolkningene som kommer fra dette er at påsken var en opplevelse av frigjøring. Når man er frigjort fra noe, blir man frigjort til noe annet. I dette tilfellet ville det være å følge Moseloven, ettersom det antas at loven ble gitt til det jødiske folket på Shavuot. Denne tanken har en åpenbar parallell for kristne. Når vi tar imot Jesus som vår Frelser og Herre, er vi frigjort fra syndens lov og frigjort til å følge Guds lov (Rom. 7).

HISTORISK PRAKSIS 

Selv om Shavuot var en av de tre høytidene der det jødiske folk ble befalt å foreta en pilegrimsreise til Jerusalem (5.Mos 16:16), spilte den ingen viktig rolle i det jødiske livet, spesielt utenfor Jerusalem. Dens opprinnelige formål handlet om jordbruk. Det var den avsluttende høytiden for kornhøsten og en takk til Gud.

I bibelske dager ble festen feiret ved å bringe to brød av den fineste hvete og ofre dem for Herren, sammen med de foreskrevne dyreofrene (3Mos 23:17–21).

ÅPENBARINGEN PÅ SINAI 

Det var en gang etter ødeleggelsen av tempelet i 70 e.Kr. at Shavuot tok på seg et historisk grunnlag for feiringen. Denne transformasjonen bidro til å gi den noen veldig solide tradisjoner som praktiseres den dag i dag. Basert på 2. Mosebok 19:1 ble denne høytiden feiringen av å gi Toraen (loven) til Israel på Sinai. Selv om denne tradisjonen utvilsomt ble startet etter 70 e.Kr., var det allerede en bevegelse i Israel for å assosiere denne landbruksfestivalen med en historisk begivenhet.

Jubileumsboken, sannsynligvis skrevet i det første århundre f.Kr., knytter seg til Shavuot-høytiden med overholdelse av pakten som Gud inngikk med mennesket. Jubileumsboken nevnte de noahiske, Abrahamske og mosaiske paktene. Selv om det ikke er laget noen kobling i boken mellom Shavuot og lovgivingen, fastslår det folkets oppfattede behov for å ha et historisk grunnlag for denne festivalen.

Det er lett å se hvordan koblingen mellom Shavuot og Åpenbaringen kunne lages etter ødeleggelsen av tempelet og spredningen av det jødiske folk. Uten tempeltilbedelsessystemet utviklet rabbinsk jødedom (basert på fariseisk praksis) seg som normen for jødisk religiøs praksis. Loven, både skriftlig og muntlig (Talmud), ble grunnleggende i livet til diaspora-jødene. Hvilken mer logisk tid kan gis for jødedommens fødsel (dvs. lovens gi) enn Sinai?

TRADISJONER 

En rekke tradisjoner har blitt assosiert med Shavuot. Synagogen er vanligvis dekorert med planter, blomster og annet grønt. Meieriprodukter blir ofte spist. Ruts bok er påkrevd å lese i synagogen på grunn av bokens jordbruksgrunnlag og Ruths omfavnelse av Israels Gud og israelittenes tro.

Ortodokse jøder holder seg oppe hele den første natten av Shavuot og studerer Toraen. Reform- og konservative synagoger gjennomfører konfirmasjonsseremonier som markerer slutten av skoleåret. Disse seremoniene, for gutter og jenter mellom 13 og 16 år, blir også sett på som bekreftelsen på deres troskap til den jødiske livsstilen.

fortsettes