torsdag, april 19, 2007

Gud eller Mammon


I går skrev jeg om begrepet ”verden” ut fra et bibelsk perspektiv. Det er veldig interessant å se hvordan Jesus understreker betydningen av at vi forstår, at vi ikke har med nøytrale krefter å gjøre, når det gjelder begrepet ”verden”. Vi ser det tydelig når Han snakker om det Han kaller for Mammon. I Matt 6,24 finner vi disse svært radikale ordene: ”Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene, og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og Mammon.” I fotnoten til dette verset i den nye oversettelsen av Det nye testamente leser vi: ”Mammon, arameisk for penger, formue og eiendom, her som en personifisert makt.” Det finnes ingen gråsoner hos Jesus med hensyn til hva Mammon representerer. Her er intet slingringsmonn. Det er enten det ene eller det andre. Derfor er det svært utfordrende å se hvordan Kirken har forholdt seg til rikdom og penger gjennom historien. Her finnes det mange avsporinger, hvor Kirken tydelig har vært på kollisjonskurs med Jesu egen undervisning om Guds rikets prinsipper. Det er intet mindre enn et svik, og en synd mot Gud. Dessuten er det et svik mot den rettferdighet som skal finnes mellom mennesker Gud har skapt i sitt bilde. Hvorfor skal vi være så rike, når vår bror og vår søster er så fattig?

Jesus møter jo selv denne virkelige makten som satan har, når Han fristes i ørkenen. ”Så tok djevelen han med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: ’Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.’ Da sa Jesus til ham: ’Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.’ Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.” (Matt 4,8-11)

Eberhard Arnold, en profilert anabaptist og grunnleggeren av den moderne Bruderhof-bevegelsen, har skrevet dette: ”Alle Mammons tjenester inneholder og innebefatter en slags ærbødighet eller hemmelig tilbedelse, når vi klynger oss til dem og har kjærlighet for dem, så forteller det om en bestemmelse vi har gjort mot Gud.”

Han legger til: ”Alle forsøk på å kombinere en tjeneste for Gud og en tjeneste for Mammon vil derfor gjentagende ganger ende i fiasko.” (Kilde: Eberhard Arnold: Salt and light. Talks and writings on the Sermon on the Mount. Plough Publishing House, 1986)

Valget mellom Gud eller Mammon er det valget menneskene har. Velger vi Mammon, velger vi å leve under regimet til denne verdens gud, og vi bedriver avgudsdyrkelse. Vi vil derfor også influeres av den måten denne verdens gud handler og tenker på. En har sagt at ”lommeboken er den siste delen av oss som blir omvendt.” Gud og Mammon er motsatte størrelser, som i følge Jesus, ikke kan forenes.

Dette synet på penger, formue og eiendom, har fulgt Kirken opp gjennom historien, til tross for avsporingene, som ikke minst Romerkirken har stått for. Det mest grelle eksemplet på det siste er avlatshandelen, det mest lysende eksemplet for den bibelske linjen er den hellige Frans av Assisi. Gregor av Nyssa, som døde ca 394 etter Kristus, fortolket navnet Mammon som navnet til djevelen Beelsebul. Dette navnet kommer av det hebraiske Ba’al Sebul, som betyr noe slikt som ”Ba’al den opphøyde”. I jødedommen og også i NT blir det brukt om lederen for de onde ånder, det vil si satan. Ba’al var en viktig kananeisk fruktbarhetsgud, så Gregor av Nyssa hadde sett noe viktig. Det samme synet som Gregor av Nyssa gir uttrykk for, hadde også Nicholas av Lyra, som levde på 1300-tallet. Han mente at Mammon var navnet på en demon som hadde ansvaret for penger i djevelens sfære.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Amen - men dette er et vanskelig tema i vår kultur - nesten overmenneskelig. Det krever en åpenbaring av Kristus og menigheten som er hinsides de fleste av oss sin daglive virkelighet. Men - jeg tror på dette - jager mot målet - og legger det gamle bak. Og håper at Herren er meg nådig.

Bjørn Olav sa...

Jeg er helt enig med deg i at dette er et vanskelig tema, men likevel så viktig. Jeg tror likevel ikke jeg får mange kommentarene på den, fordi dette påkaller ikke den samme interessen som temaer som den romersk-katolske kirkes lære, helbredelse og nådegaver, etc. Men det er interessant at apostelen Paulus bruker to kapitler i sitt andre brev til forsamlingen i Korint, for å snakke om en pengeinnsamling til de fattige! Det er mye mer enn han bruker på andre viktige temaer. Han skriver f.eks ikke to kapitler om bønn. Men han gjør det for å snakke om Guds hjerte for de fattige.