I forbindelse med en reise til Israel ble jeg for noen år siden kjent med pastor David Pawson. Jeg fikk anledning til å lytte til hans undervisning om Romerbrevets kapitel 9,10 og 11, som er apostelen Paulus' undervisning om Israels stilling i Guds frelsesplan. Dette var gedigen bibelundervisning, og jeg har sjelden hørt noen legge ut Romerbrevet på en mer jordnær, men samtidig faglig dyktig måte. Pawson er det man kaller lærd. Han er også det vi vil kalle en distingvert herre. Ulastelig kledd på sin britiske måte.
David Pawson er opprinnelig metodist, og har studert teologi ved Cambridge universitetet. Senere ble han prest for det det engelske flyvåpen, før han ble pastor for to baptistkirker. Fra 1979 har han hatt en nasjonal og internasjonal tjeneste som bibellærer. Han er en mann med stor kunnskap om Bibelen, men ikke bare en teoretisk kunnskap. Han lever hva han lærer, og det som fascinerer aller mest i møte med Pawson, er at du merker at dette er en mann som har et personlig og lidenskapelig forhold til Jesus.
David Pawson har skrevet en rekke bøker: "The Normal Christian Birth," "Leadership is male", "Truth to tell", "The Road to Hell", "Unlocking the Bible", bare for å nevne noen. Nå er en av hans bøker oversatt til norsk: "Når Jesus kommer tilbake", utgitt på Hermon forlag. Det er en bok jeg gjerne anbefaler bloggens lesere.
I denne boken drøfter Pawson noe som jeg selv er svært opptatt av, nemlig spørsmålene rundt det som kalles for "opprykkelsen" eller "bortrykkelsen". Det finnes de som mener at Kristi menighet kommer til å bli rykket bort før den store trengsel. Dermed slipper menigheten unna forfølgelsene. Jeg deler ikke dette synspunktet, og det gjør ikke Pawson heller. Læren om bortrykkelsen før trengselstiden er en forholdsvis ny lære i Kirken. Man skal lete lenge før man finner eksempler på den før 1800-tallet. Personlig mener jeg denne læren er farlig, fordi den etterlater store deler av Kristi legeme uforberedt på forfølgelse og trengselstider.
Pawson drøfter dette og flere spørsmål i boken sin, som både er velskrevet og som viser Pawsons store faglige dyktighet. Boken er på over 300 sider, og er et must for alle som er opptatt av det profetiske ord.
Jeg spurte Pawson om han kunne tenke seg å komme til Norge. Han så på meg, og så sa han: "Om Herren leder slik en gang, men Gud har kalt deg til å bære dette budskapet om Riket til din nasjon. Du må forkynne Guds ord klart og rent. Det er ditt kall til å gi det videre."
Da jeg traff Pawson i Israel hadde han nettopp kommet seg igjen fra et slag. Men gløden for Jesus var der fortsatt like sterk, og med synlig stor glede, åpnet han Skriften for oss.
Er du interessert i Pawsons forkynnelse kan du finne mye her: David Pawson com
8 kommentarer:
Noe annet jeg også har lurt på i forbindelse med at man forventer en opprykkelse før trengselen, er at man bruker et ord som "brudeskaren". Denne har jeg heller ikke funnet noe om i Bibelen.
I Åp 21,9 derimot sier en engel til Johannes: "Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru." Og videre i Åp 21,2: Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.
Det er vel ikke trolig at de opprykkede kristne er det samme som "Det Nye Jerusalem", en by på 200 mil i firekant! Det er jo vi som skal være innbyggerne.
Det er sikkert ikke tilfeldig at Jesus kaller disipplene for "bryllupsgjester" i Luk 5, 34. Eller "brudesvenner" som det står i noen andre oversettelser.
Eller tar jeg feil?
Her ser det ut for meg som om du er på sterk kollisjonskurs med en du kjenner godt, pastor ulf Magne Løvdal. Han har skrevet bok om dette og da er det klart at han har en lære som du mener er farlig.
Men han poengterer jo sterkt at vi skal komme til å møte vanskeligheter og trengsler, men at begrepet "den store trengsel" betegner den tilstanden verden kommer i etter bortrykkelsen.
Hvordan forholder du deg til denne "farlige" broderen?
Til anonym nr 2:
Ulf Magne Løvdahl er en nær personlig venn, som jeg setter svært høyt. Om ham har jeg bare godt å si! Jeg kjenner ham som en bibeltro, hengiven kristen, med et stort hjerte for Jesus.
Ulf Magne og jeg har samtalt mye om de siste tider. Vi har stort sett sammenfallende syn, og som du skriver så deler Ulf Magne synet på at kristne vil oppleve prøvelser og trengsler før Jesus kommer igjen. Vi ser derimot litt forskjellig på når menigheten skal opprykkes. Verken for meg, eller for ham, er det noe stort problem. Vi deler synet på at menigheten trenger å leve med forventningen om Jesu snarlige gjenkomst, og at den må være forberedt på å måtte lide for Ham.
Anonym nr 1: Jeg skal svare på ditt spørsmål så raskt jeg kan. Det skjer nok i løpet av dagen i dag (fredag).
hmm Du skrev: "Personlig mener jeg denne læren er farlig." Men jeg ser at den ikke er så farlig, når den kommer fra en venn.
Jesus har vunnet seg en menighet, kjøpt gjennom sitt dyrebare blod. Den består av mennesker fra alle slekter, og alle nasjoner. Ulike navn og benevnelser brukes på Jesu menighet, - bruden er en av disse. Og jeg tror det er en helt spesiell grunn for dette. Nøkkelen til forståelsen av begrepet "Jesu brud", finner vi i Åp 19,7: "La oss være glade og fryde oss og gi Ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og HANS BRUD HAR GJORT SEG REDE."
Jesu brud er de som venter med iver og lengsel på Brudgommens komme. De har ikke sovnet i midnattstimen, men våker og ber. De har ikke forlatt sin første kjærlighet, men setter Jesus over alt i deres liv. De er ikke en del av den frafalne kirke, men tilhører "den rest" som er igjen.
Jeg vil gjerne få anbefale deg et lite hefte, skrevet av grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre, Mor Basilea Schlink som heter: "Jesu Kristi brud". Om du sender meg adressen din, skal jeg sende det til deg vederlagsfritt. Bruk denne epostadressen: bolahans@online.no eller du kan henvende deg til UIO Kanaan, De evangeliske Mariasøstre, 2266 Arneberg for å bestille det direkte.
Det jeg skrev var at læren om at menigheten skal bortrykkes før trengselstiden tar til, er farlig, om man ikke tar et forbehold. Det begrunner jeg med at om menigheten ikke er forberedt på at den skal gå gjennom trengsler, så kan dette føre til at mange faller fra. De er ikke forberedt på at de må gå igjennom lidelser for Jesu skyld, kanskje også bli martyrer. Ulf Magne Løvdahl er derimot tydelig på at menigheten vil møte motgang og trengsler. Der ligger forskjellen mellom de som hevder at menigheten skal rykkes bort før noen av vredesskålene helles ut, og seglene brytes. Så vidt jeg forstår er Løvdahl åpen for at menigheten opplever noe av dette.
Takk for svar BjørOlav!
Jeg innrømmer at dette er et typisk emne som kan være veldig interessant å studere, men hvor man kanskje skal være forsiktig med å konkludere for sterkt. Men hvis man ser bort fra den rene symolikken i lignelsene, så har jeg likevel lenge hatt en følelse inne i meg om at det kan være viktig å ikke forveksle bryllupsgjestene og bruden. For det er egentlig tydelig at dette er to forskjellige ting.
I Åp 19,5 står det:
Og fra tronen lød det en røst: "Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!"
Ut fra måten dette er formulert på så tror jeg de kristne er med i denne gruppen.
Så sier Johannes:
Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer, som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak.
Og de ropte:
Halleluja! For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige. La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. - Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
Det jeg som sagt spør meg om, er om det er de kristne som roper dette. De sier "glede oss", -men ikke "vi har gjort oss i stand". Det står at de sier: "Hans brud har gjort seg i stand".
Videre sier englen til Johannes:
"Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid."
Og igjen spør meg om det kanskje nettopp er denne innbydelsen som blir rettet til de kristne. Hvem ellers skulle Johannes skrive dette om, eller til?
I Åp 22,16-17 står det:
Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne."
Ånden og bruden sier: "Kom!"
Her kan det altså se ut som om "Bruden" sier "kom" til "menighetene"! Og dette kan vel også tyde på at det er de som er med i disse som inviteres til hennes bryllup. Jeg syntes at også dette kan indikere at "den virkelige Bruden" er byen "Det Nye Jerusalem".
Jeg synes denne forståelen faller mye mer naturlig sammen med alle lignelsene til Jesus også.
For det er jo et tankekors at "bruden" er et ord som beskriver noe helt enhetelig. Bibelen derimot taler til oss i stor grad som enkeltindivider. Spesiellt lingnelsene til Jesus. I Matt 24,31 bruker Jesus selv ordet "hans utvalgte". Altså en gruppe enkeltindivider. I tillegg vil jo de også de kristne få ganske forskjellig status i evigheten. Bibelen sier jo lit om dette også.
Og tilslutt, hvis opprykkelsen, som noen anntar, vil finne sted før tusenårsriket, så vil jo ikke de kristne som lever i denne perioden få være med i Bryllupet i det hele tatt.
Jeg kan ikke påstå at jeg har rett, men jeg har en klar følelse av at en eventuell slik forveksling som jeg har vært inne på her kan ha en viss åndelig innvirkning på både menigheter og forkynnelse. For slik jeg ser det så er "bryllupsgjestene" og "bruden" to grunnleggende svært forskjellige begreper i Bibelen.
Dette er sikkert et godt egnet emne til selvstudium. Hvis BjørOlav tillater det så kunne det jo være interessant å høre om noen vet om noen vet om andre skriftsteder som kan belyse dette.
ps. jeg håper all teksten henger sammen.
Tenkte jeg kunne gi et lite innspill jeg også. Bjørn Olav og jeg har snakket mye sammen om endetiden. Han var med å gi meg konstruktive innspill mens jeg jobbet med boka. Vi er helt enige om at dersom vi tror at menigheten ikke vil oppleve vanskelige tider og trengsler, så er det en farlig lære. Den kristne menighet har gjennom hele sin historie møtte dramatiske vanskeligheter. I dag er det langt flere martyrer enn noen ganger før i historien. Spør de kristne i Saudi-Arabia om vi har trengsler!! Det kommer til å tilta også i vår del av verden, og vi ser allerede tendensene. Så her er det såre enighet mellom Hansen og Løvdahl. Men når det kommer til spørsmålet om når opprykkelsen skal finne sted, så skiller vi lag - riktig nok ikke så veldig. Jeg vil tro at det i ytterste tolkning skiller ca 3,5 år. Så i tid er forskjellen liten. Men broder Bjørn Olavs poeng deler jeg fullt ut: Dersom vi tror at vi ikke vil oppleve trengsler og vanskeligheter, så kan det virke sløvende på de troende. Vi kommer dessuten til å bli veldig overrasket - for jeg behøver ikke være profet for å se det som kommer....
Så benytter jeg anledningen til å informere om at den omtalte boken ENDETID kan kjøpes fra www.frihet.no
Legg inn en kommentar