Det ble et veldig sammentreff av begivenheter denne uka, da jeg først så filmen: "Hotel Rwanda" på TV, - en film som grep meg sterkt, for så å lese om pastorer fra nettopp Rwanda som nå kommer til Norge med evangeliet. Tenk dette landet, som på en så bestialsk måte mistet store deler av sin befolkning gjennom folkemordet for bare kort tid siden. Det ikke så mange vet er at Rwanda ble gjenstand for en himmelsendt vekkelse i 1938-1946. Noe av det som karakteriserte denne vekkelsen var forkynnelsen av å leve i lyset med sitt liv. "Vekkelsen var i første rekke personlig og umiddelbar," forteller Norman P. Grubb, som den gang var generalsekretær i Wordwide Evangelization Crusade (WEC). Han sier videre: "Vekkelsen er alltid til stede hos den enkelte kristne som 'vandrer i lyset'. Jeg lærte også å forstå at dette å vandre i lyset, førte til at en raskt lærte å legge merke til syndens spesielle kjennetegn, en lærer å kalle synden ved dens rette navn, en lærer å avsløre sine foreteelser som hovmod, stolthet, hardhet, tvil, frykt og selvmedlidenhet - sånt som vi ofte dekker over ved å kalle dem naturlige reaksjoner - med de er synd. Det betyr at vi må være villige til å bli sønderknust, at vi må falle på kne og bekjenne vår synd for Ham som ble sønderbrutt for oss, for Blodet kan ikke rense oss for undskyldninger, men det renser fra all synd som vi bekjenner. Slik blir vekkelsen til en daglig erfaring for dem som er fylt av Jesus, fylt til overflod av Hans liv. Videre har vi lært å forstå at livets strømmer ikke fritt kan flyte ut i verden gjennom en mann alene, men at disse strømmene flyter gjennom legemet, gjennom alle troende som sammen er ett legeme. Vår sønderbrytelse og vår åpenhet må følge to retninger: den horisontale og den vertikale, utad mot hverandre og oppad mot Gud." (Roy Hession: Golgata - veien til vekkelse, Ansgar forlag 1977, side 10-11)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar