Den usynlige

Du vandrer fortsatt ved vår side, Herre, når  morgenlyset berører så mildt det våknende landskapet og svøper det i gull.

Jeg har satt av plass til deg,
ved frokostbordet - og ser deg bryte brødet
og si: Ta, spis! Det er min kropp!

Du er der gjennom dagen
med et hellig nærvær, som berører,
så stillferdig - så fylt av fred!

Du er der når kvelden kommer.
Jeg har satt en stol ved siden av senga.
Er jeg urolig,
hender det jeg legger hodet på stolen,
som om jeg lå i fanget ditt.

Så ber jeg:

'Kjære Jesus: Om jeg våkner, så er Du hos meg.
Om jeg ikke våkner, så er jeg hos Deg.'

Gjøvik en novemberdag i 2019
Bjørn Olav Hansen (c)