Etter kristendommen - hva da?

Carmen Andres har skrevet en svært interessant artikkel om troen i tiden 'etter kristendommen's tid', så jeg har valgt å oversette deler av den til norsk:

"Vår kultur gjennomgår en bemerkelsesverdig etter-kristen endring. Pew Research fortsetter å føre en oversikt over det voksende antall som ikke hevder noen religiøs tilhørighet. Nylig kunne Barna Group offentliggjøre en studie som evaluerer 15 mål av ikke-religiøsitet som indikerer at 37 prosent av dagens amerikanere er såkalt 'etter-kristne'. Vår kultur beveger seg bort fra et språk vi deler og forestillinger av kristendom. Kirken slik vi kjenner den blir mer og mer marginalisert.

Jeg kjemper med hva det innebærer. Hvordan deler vi evangeliet i en kultur som i stadig økende grad er uinteressert i Gud og religion? Og hva betyr det å være kirke i dagens kultur? Vil vi bruke denne endringen til å fornye og gjenreise til våre nytestamentlige røtter?

Jeg er oppmuntret av det voksende antall anabaptistiske stemmer som blir en del av den store samtalen som nå foregår på tvers av teologiske tradisjoner. Jeg er spesielt oppmuntret av den innblanding og omfavnelse av anabaptistiske stemmer i evangelikale tradisjoner, noe jeg var vitne til i forbindelse med samlingen kalt Missio Alliance i Washington i forrige måned.

Missio Alliance er en bevegelse blant nord-amerikanske evangelikale som ønsker å gripe fatt i disse utfordringene og som tilbyr teologisk såvel som praktisk hjelp. De som organiserte  og sto bak konferansen var velkjente tenkere som Dallas Willard, Scot McKnight, som identifisers som anabaptist og Alan og Deb Hirsch, så vel som anabaptistiske stemmer som Christine Sine fra Mustard Seed og pastor Bruxy Cavey fra Meeting House, en inovative Brethren in Christ kirke i Toronto.

Noe av det som kom ut av denne samlingen var dette:

* Vi må være forpliktet på Skriftens autoritet
* Behovet for et robust evangelium som er større enn 'bare' å snakke om frelse
* Behovet for et fellesskap som deler det man har med hverandre
* Behovet for å understreke åndelig dannelse og disippelgjøring
* En menighet som er misjonsfokusert
* Behovet for en menighet som setter til side etniske, kjønnsmessige og etniske forskjeller
* At Jesus er Herre må bli sentrum for alt

Selv om disse punktene ikke er unike for anabaptister, så er disse forpliktelsene noe som som gir djup gjenkjennelse for oss som står i denne tradisjonen'.

Så langt Carmen Andres.

Carmen Andres skriver også om den våknende interessen for anabaptismen i mange ulike kirkelige tradisjoner. Måten å tenke menighet på fascinerer stadig flere, hvor fokus er på et fellesskap som deler, som er opptatt av sosial urett, som ønsker å se Bergprekenen levd ut i praktisk hverdagslig kristent liv.

Vekst krever apostoliske omgivelser

Det er både spennende og utfordrende utsagn menighetsplanteren Alan Hirsch (bildet) kommer med. I forbindelse med en sammenkomst for i kirkeledere i Texas nylig, sa Hirsh at fremtiden til kristenheten i Vesten avhenger av dens kapasitet til oppdage den apostoliske bevegelsen i stedet for å gi brensel til institusjoner!

Alan Hirsch er grunnlegger av Forge Mission Training Network, og forfatter av flere bøker. I sitt foredrag brukte Hirsch aposteltjenesten i den tidlige kirken og den moderne undergrunnskirken i Kina som eksempler for å underbygge påstanden sin. Det som kjennetegnet de nytestamentlige menighetene og kjennetegner husmenighetene i Kina er at disse menighetene er konsentrert om Kristi sak, ikke organisasjoner og program. Det var konsentrasjonen om Jesus som ledet mennsker til å følge Jesus. I utviklingslandene hvor ressursene er begrensede, vokser kirken, mens i USA og Europa hvor ressursene er mange mister kirken innflytelse.

En av problemstilingene som Alan Hirsch tok opp i sitt foredrag, er hvordan den kinesiske kirke kunne vokse fra omkring to millioner i 1950 til omlag 120 millioner i dag, og det uten hjelp av bygninger, program, ungdomsarbeide eller andre ting som amerikanske menigheter anser å være så viktig? Og veksten har kommet under svære forfølgelser og stor motstand.

Hirsch mener at veksten kommer av at hver troende er en menighetsplanter, og hver menighet blir en menighetsplantende menighet. I følge Hirsch må det finnes apostoliske omgivelser om man skal kunne få vekst. Dette er da også den største utfordringen for de tradisjonelle menighetene.