Hjemløse, papirløse og fattige i Athen fikk feire jul og mange hørte juleevangeliet for aller første gang

14 år gammel tar en greker ved navn Costas Macris i mot Jesus som sin personlige Frelser og Herre. Det skjer på en leir arrangert av Evangeliske kirke i Hellas. I samme øyeblikk plantes et misjonærkall i den unge guttens hjerte.

I 1981 kaller Herren Costas, som her sees sammen med sin kone Alki, å starte det som skulle få navnet: Hellenic Ministries, et misjonsarbeid som tok sikte på å gi evangeliet til befolkningen i hans hjemland. Forut for dette kallet hadde Costas og Alki arbeidet i 16 år ute i jungelen på Irian Jaya for å nå en urbefolkningsgruppe av kanibaler med evangeliet. Ute i jungelen pådro Costas seg en tropisk sykdom, og han ble sendt hjem for å dø.

Men Herren hadde helt andre planer for den unge mannen. I de neste 25 årene arbeidet han utrettelig for å nå ut til de fattige og trengende i Athen. En av de tingene han prioriterte var å gi disse en julefeiring de sent ville glemme. Julehøytiden har alltid vært en fantastisk fin anledning til å dele evangeliet med andre, og Costas Macris så dette. Nå - etter hans død - fortsetter dette arbeidet.

I gatene i Athen finnes de hjemløse, asylsøkerne, de utslåtte. 19. desember arrangerte Hellenic Ministries det de kaller 'Kjærlighetsmåltider'. 300 menn og kvinner fra mange ulike nasjoner - flere av dem afghanske familier - ble bespist i en stor hall, som for anledningen var pyntet til julefest. Menn, kvinner og barn fikk oppleve en annerledes jul, og for noen av dem fikk vi høre juleevangeliet for aller første gang i deres liv! Flere fikk soveposer, liggeunderlag og mat i julegaver.

20. desember gjentok de festen for 230 grekere, bulgarere, polakker, russere og rumere.

Mandagen før denne julefesten hadde Hellenic Ministries også en julefest for byens arabiske befolkning. Her deltok 230 arabere, flesteparten enslige menn fra Algerie, Marocco, Irak og Sudan.

La oss takke Gud for alle som gjennom disse julefestene har fått høre evangeliet, noen av dem for aller første gang. La oss be om at mange må bestemme seg for å følge Jesus, og glem ikke å be for oppfølgingsarbeidet.

Det er sterkt å lese hvor mye god frukt det kan komme ut av ett menneske som gir sitt liv til Kristus. Costa Macris er et levende eksempel på det.

Åndelig krise og trange kår for evangeliske kristne i Hellas

"Krisen i Hellas er først og fremst en åndelig krise, sier fader Gabriel Papanicolaou, generalvikar for Det hellige erkediakonatet i Athen, i et intervju med Vårt Land i dag.

Og han begrunner det med følgende: "Det som handler om finanser er bare ansiktet. Denne krisen handler om noe mye mer grunnleggende. Den er en åndelig krise. For å bruke penger på en slik måte som vi grekere har gjort, er du nemlig nødt til å ha en fatal innstilling til livet: Du lever bare for deg selv. Og ikke for andre."

Dette er en interessant observasjon av flere årsaker. Særlig fordi Den gresk ortodokse kirke selv lever med en åndelig krise. Også i Hellas er det et samrøre mellom stat og kirke.

Det er den greske stat som betaler prestelønningene. Og Den gresk-ortodokse kirke er selv en stor eiendomsbesitter.

Fader Papanicolaou gir to eksempler på korrupsjon som er avslørt innen Den gresk-ortodokse kirke:

* For noen år siden ble det avdekket at en biskop hadde et offshoreselskap! Selskapet ble etterforsket for økonomisk kriminalitet, og biskopen ble ekskommunisert.

* På Athos-fjellet ville den greske regjeringen i 2008 inngå en avtale om eiendomsbytte med et av klostrene der. Avtalen var så gunstig for klosteret at det skal ha kostet den greske staten 100 millioner euro. På grunn av korrupsjonsanklager ble det ikke noe av avtalen, og to ministre ble avsatt.

Trange kår for evangeliske kristne

Men Den gresk-ortodokse kirken er ikke bare en betydelig eiendomsbesitter, den utøver også sammen med den greske stat et betydelig press mot evangeliske kristne. Et eksempel på dette er rettsaken mot amerikaneren Don Stephens, engelskmannen Alan Williams og grekere Costa Macris i 1984. De ble kjent skyldig i å ha ledet en ung greker til Kristus og gitt ham et Nytestamente i moderne gresk oversettelse.

Det er fremdeles slik at alle andre uttrykk for kristen tro enn den ortodokse kirkes blir sett på som en trussel mot den greske stat og gresk kultur. Grekerne har på sin side en stor aktelse for ortodokse institusjoner men er selv lite involvert i kirkelige aktiviteter. Det finnes en hengiven gudfryktig minoritet med en personlig tro, men flesteparten av grekerne er ukjente med evangeliet og svært lite mottagelige for andre enn ortodokse vitner.

Evangeliske kristne blir diskriminert og utsettes for sjikane, og i noen tilfeller forfølgelse. De er få, sosialt marginaliserte og i hovedsak konsentrert i Athen, Tessaloniki og Katerini området. Som eksempler kan nevnes: Assemblies of God har 14 menigheter i Hellas med ca 500 medlemmer tilsammen. Greek Evangelical Churches teller 32 menigheter med 2.000 medlemmer, og Free Evangelical Churches har 63 menigheter med 4.000 medlemmer.

Se også:

http://www.vl.no/verden/article135916.zrm

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=268804