Åndelig krise og trange kår for evangeliske kristne i Hellas

"Krisen i Hellas er først og fremst en åndelig krise, sier fader Gabriel Papanicolaou, generalvikar for Det hellige erkediakonatet i Athen, i et intervju med Vårt Land i dag.

Og han begrunner det med følgende: "Det som handler om finanser er bare ansiktet. Denne krisen handler om noe mye mer grunnleggende. Den er en åndelig krise. For å bruke penger på en slik måte som vi grekere har gjort, er du nemlig nødt til å ha en fatal innstilling til livet: Du lever bare for deg selv. Og ikke for andre."

Dette er en interessant observasjon av flere årsaker. Særlig fordi Den gresk ortodokse kirke selv lever med en åndelig krise. Også i Hellas er det et samrøre mellom stat og kirke.

Det er den greske stat som betaler prestelønningene. Og Den gresk-ortodokse kirke er selv en stor eiendomsbesitter.

Fader Papanicolaou gir to eksempler på korrupsjon som er avslørt innen Den gresk-ortodokse kirke:

* For noen år siden ble det avdekket at en biskop hadde et offshoreselskap! Selskapet ble etterforsket for økonomisk kriminalitet, og biskopen ble ekskommunisert.

* På Athos-fjellet ville den greske regjeringen i 2008 inngå en avtale om eiendomsbytte med et av klostrene der. Avtalen var så gunstig for klosteret at det skal ha kostet den greske staten 100 millioner euro. På grunn av korrupsjonsanklager ble det ikke noe av avtalen, og to ministre ble avsatt.

Trange kår for evangeliske kristne

Men Den gresk-ortodokse kirken er ikke bare en betydelig eiendomsbesitter, den utøver også sammen med den greske stat et betydelig press mot evangeliske kristne. Et eksempel på dette er rettsaken mot amerikaneren Don Stephens, engelskmannen Alan Williams og grekere Costa Macris i 1984. De ble kjent skyldig i å ha ledet en ung greker til Kristus og gitt ham et Nytestamente i moderne gresk oversettelse.

Det er fremdeles slik at alle andre uttrykk for kristen tro enn den ortodokse kirkes blir sett på som en trussel mot den greske stat og gresk kultur. Grekerne har på sin side en stor aktelse for ortodokse institusjoner men er selv lite involvert i kirkelige aktiviteter. Det finnes en hengiven gudfryktig minoritet med en personlig tro, men flesteparten av grekerne er ukjente med evangeliet og svært lite mottagelige for andre enn ortodokse vitner.

Evangeliske kristne blir diskriminert og utsettes for sjikane, og i noen tilfeller forfølgelse. De er få, sosialt marginaliserte og i hovedsak konsentrert i Athen, Tessaloniki og Katerini området. Som eksempler kan nevnes: Assemblies of God har 14 menigheter i Hellas med ca 500 medlemmer tilsammen. Greek Evangelical Churches teller 32 menigheter med 2.000 medlemmer, og Free Evangelical Churches har 63 menigheter med 4.000 medlemmer.

Se også:

http://www.vl.no/verden/article135916.zrm

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=268804