Å våkne til et mareritt

Jeg skrev i går om den uvirkelighet og avmakt vi alle følte i går. I dag våkner vi til et mareritt. Alt blir stående stille. Ord blir fattige. Tårene mange. Vi er rystet helt til det innerste. Den onde handlingen denne mannen har utført med en brutalitet uten sidestykke her til lands, viser oss ondskapens mest grelle ansikt. En føler bare avsky for handlingen, og den ideologi denne mannen er en del av.

Mannen skal visstnok kalle seg "kristen-fundamentalist". Noe større misbruk av ordet "kristen" kunne vel ikke finnes. Denne mannen representerer det stikk motsatte av alt det Jesus stod for. Det er en forvrengt tro i nasjonalistisk innpakning, som ikke finner støtte noe sted i noen annen sammenheng enn der hvor hatet råder. Men det finnes de som nører opp rundt hatet, ikke minst mot våre fremmedspråklige venner. Det er et stykke arbeid som liggger foran oss for å endre disse holdningene. Derfor oppfordrer jeg de som leser dette om å invitere en fremmedkulturell inn på en kopp tea! For å vise at vi står for andre verdier enn det hatet denne mannen og det miljøet denne mannen representerer.

Hele Norge er i sorg, men for noen er denne dagen tøffere og mer brutal enn andre. Det er de som har mistet en av sine kjære, enten i Oslo eller på Utøya. De trenger en skulder å gråte på, en hånd å holde i. La oss gi dem det. I dag er tiden for å trøste, og tale lavmælt. Og det er en tid for å gi uttrykk for djup sorg.

Det er også en tid for å be. La oss i dag søke Herren og be for alle de som er så hardt rammet.