Vi fortsetter serien om hvordan de kristne feiret gudstjeneste i Sovjet-tiden:"Kristne møter over hele Russland inneholdt vanligvis en stund for 'privety' (hilsener). En søndag i Barnaul reiste Aleksandr K., en kristen som var på besøk fra byen C., seg ved slutten av møtet: 'Hilsener til dere i Herren Jesu Kristi navn fra de troende i C.,' begynte han på den vanlige måten. Så fortalte Aleksandr om pastoren i hans kirke som 'nå var i lenker'. De som hørte dette forstod og bad stille for pastoren i fengsel. Aleksandr fortalte om mannen i kirken i C. som hadde 'vendt om fra sin synd og var kommet tilbake til Kristus.' Igjen forstod de at en angiver var blitt omvendt.
Som lemmer på Kristi legeme ønsket de troende i Barnaul å adlyde Skriftens oppfordringer om å gi tiende og ofre til Gyd. Men disse måtte samles inn og deles ut omhyggelig. Sovjet-regjeringen forbyr veldedighet fra ikke-offentlige instanser ved å hevde at i et sosialistisk samfunn er slike aktiviteter avlegs. I teorien tar regjerningen seg av all sosial hjelp og forbyr strengt enhver hjelp fra religiøse organisasjoner. Artikkel 17 i Stalins lov fra 1929 om religiøse sammenslutninger sier uttrykkelig: 'Det er forbudt å yte materiell hjelp til andre medlemmer.'
Det ble samlet inn offer likevel. De kristne sendte ikke rundt en kurv, men alle visste hvilke diakoner som var oppnevnt til å ta imot gavene. I stillhet gav de troende gavene sine til disse mennene som delte dem med de trengende lemmene på legemet.
Noen ganger brukte de disse ofringene til å betale bøter som de var ilagt for å holde gudstjenester i hjemmene. Penger ble bevilget til å støtte familier der slektningene var i fengsel for sin tros skyld. Evangelister som hadde sluttet å arbeide for å reise på heltid og forkynne evangeliet, fikk også støtte."
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar