Korsets budskap, del 3

Her er tredje artikkel i serien om korset:

Det åpenbarer hvordan Gud er.

At "Ordet ble kjød" er en velsignet sannhet, og den bringer oss nåde. Men inkarnasjonen er ikke hele Bibelen, nei, ikke halvparten av den. Det er ikke ved Betlehem, men på Golgata vi får den fulle åpenbaringen av Guds karakter. "Et barn er oss født" er morgengryet. "Det er fullbrakt" er middagshøyden. Korset utfører og fullbyrder det som krybben begynte.

Korset åpenbarer ham som nådens Gud. Det er kjærlighet, fri kjærlighet, som stråler fram i sin fylde her. "På det kjenner vi kjærligheten at han satte sitt liv til for oss" (1. Joh. 3, 16). Her er det den barmhjertige og nådige Gud, han som er stor i mildhet og trofasthet, åpenbarer seg. Ingen annen åpenbaring av oppriktigheten i den guddommelige kjærlighet kan sidestilles med korset. Det er en kjærlighet som er sterkere enn skam, lidelse og død. Det er en umålelig og uutslukkelig kjærlighet. Sannelig: Gud er kjærlighet!

Under sine behandlinger av Guds Sønn satte mennesket denne kjærlighet på prøve. På Golgata stiltes den på sin største prøve, men den bestod den til fullkommenhet. Prøven medførte bare at den flyter enda rikere og gir nye anledninger til å åpenbare sin rikdom.

Men det er også rettferdighet her. Den Gud som ikke sparte sin egen Sønn, er en rettferdig Gud som elsker rettferdighet og som ikke lar dem bli ustraffet som synder imot ham.

Vi lærer å kjenne Guds rettferdighet på mange måter. Vi lærer den å kjenne ved hans handlemåte i rettferdighet med slike som ikke har falt. Vi lærer den å kjenne mer fullstendig ved hans handlemåte mot synden i vår falne verden, men vi lærer den å kjenne best av alt gjennom hans handlemåte mot begge disse kategorier på en gang og i samme person, i Jesu Kristi offerdød. Der bærer nemlig Guds rettferdige Sønn menneskenes urettferdighet.

Hvordan kan Gud både lønne og straffe på samme tid? Hvordan kan han lønne den rettferdige og samtidig straffe de urettferdiges stedfortreder. Noen tenker kanskje at rettferdigheten vil handle mildt med synden når den er blitt lagt på en som er så rettferdig som Kristus, og at den kan bli elsket for hans rettferdighets skyld.

Nei, slik er det ikke. Her gis det ingen plass for noe prinsipp om at synd er mindre synd eller mindre straffbar under slike omstendigheter. Til og med når den blir lagt på den mest rettferdige og elskede av alle, på den høyeste person i hele universet, så må den behandles som synd og straffes like hardt som når den blir funnet hos en vanlig synder. Det finnes ingen unntak.

Hvor forferdelig er ikke Guds rettferdighet, slik den åpenbares i Kristi kors! Hvor hellig, hvor fullkommen, hvor rettferdig er ikke den Gud som gav oss sin egen Sønn! Hans kjærlighet er ikke svakhet, ikke et utslag av snillhet, ikke sløv likegyldighet mot rett og urett. Det er en rettferdig kjærlighet, og som sådan proklamerer korset den med høy og utvetydig røst. Her sees alle de guddommelige fullkommenhetene i en herlig harmoni, barmhjertighet og sannhet, nåde og rett, fullkommen hellighet forenet med fullkommen kjærlighet. En rettferdig dommer og en rettferdig benådning. Rettferdighet, forlatelse og frelse møter oss her.

Det tolker loven.

Korset sier at loven er hellig, rettferdig og god og at ikke en tøddel av den skal forgå. Budskapet fra Golgata er at loven er fullkommen. Fra Golgata lyder dette enda strengere enn fra Sinai. Lovens kraft, dens gjengjeldelse, dens ukrenkelighet, dens majestet, den uforanderlige strenghet - dette er korsets proklamasjoner.

Aldri har det vært en mer fryktinngydende proklamasjon av loven og en mer levende utleggelse enn den som kom fra Kristi kors. I de to røvernes kors ser vi en deklarasjon av loven, men bare halvparten så tydelig som i Guds rettferdige Sønns kors. Han som alltid har æret loven, han er den som loven tvinger til å lide mest. At han under hele sitt liv hadde hedret loven, syntes ikke å gjelde nå. Det så ikke ut til å hjelpe ham når han nå skulle svare for synderen. Det var ingen oppmyking av loven for hans vedkommende. Loven - ubarmhjertig, ubevegelig, hjelpeløs - fordrer av ham den dobbelte skyld. Først oppfyllelsen av alle dens forsknifer og siden utholdelse av dens straff, som om han ikke hadde oppfylt en eneste av dens bestemmelser, men hadde brutt dem alle.

Slik tolker Gud gjennom korset loven for oss og viser med guddommelig klarhet hva den er og hva den kan gjøre. Det var loven som dømte Guds Sønn. Det var loven som reiste korset og naglet syndebæreren fast til det. Det var loven som hjemsøkte ham og slo ham med sykdom. Det var loven som utgjøt hans uskyldige blod. Sannelig, blant alle de illustrasjoner og tolkninger som loven har fått i verdens historie, er det ingen lik denne.

Ved korset gjør Gud til intet alle forsøk på å forstyrre, forsvake, forvanske eller modifisere loven. Mennesket mener at den er for streng og for rå og at Kristus kom for å mildne den og gi oss en frelse som er grunnet på en mer moderat lov. Ved Kristi kors sier Gud: "Jeg tror ikke det. Se korset og min Sønn som henger på det. Han bærer lovens straff! Skulle jeg la ham gjøre dette om den hadde vært for streng? Var han for nøye med å vandre i lydighet? Led han for mye?" Ved korset protesterer Gud mot den forestilling at evangeliet bare er loven, mildnet og oppmyket for å passe til vår falne tilstand. Han proklamerer for oss et evangelium som er grunnlagt på en oppfylt, uformildnet og uforanderlig lov.

Les den guddommelige utleggelse av loven, slik den er gitt oss på korset, og lær deg å forstå hva synd og rettferdighet er! Da mennesket reiste korset, hånte det uten tvil både loven og synden, det forkastet Guds kjærlighet så vel som Guds lov. Mennesket var lik Kain, han som forkastet syndofferet og mente at han ikke behøvde det. Men Gud åpenbarte både syndens virkelighet og dens gru for oss. Ved korset fordømte Gud synden og viste hvor forskjellig han og mennesket bedømmer den. Det er intet som slik kan overbevise og sønderknuse synderen som synet av korset. Det er dette som fører mennesket ned i støvet, det framkaller sann omvendelse og sorg over synden etter Guds sinn, det som loven alene ikke kunne få til.

(fortsettes)