En gripende beretning om en jødes liv fra nazitidens forfølgelse til et liv som vitne for Jeshua

Jeg holder på å lese på nytt en bok Aril Edvardsen skrev om Moshe Ben Shmuel. Boken har kommet i hele syv opplag. I presentasjonen av den heter det:

"Moshe Ben Shmuels livshistorie er historien om en jødes vei tilbake til sitt hjeland. På samme tid som historien er hans egen, er den også typisk for det jødiske folks historie på deres lange vei tilbake til Løfteslandet. Gjennom nazitidens forfølgelse og fangenskap i Russland, går veien til Palestina og opprettelsen av staten Israel. Vi følger Moshe Ben Shmuel gjennom fem kriger. Først den andre verdenskrig og Holocausts grusomheter, deretter Israels fire kriger: Frihetskrigen i 1948, Sinai-krigen i 1956, Seksdagerskrigen i 1967 og til slutt Yom Kippur-krigen i 1973. Historien om Moshe Ben Shmuel er samtidig historien om en jødes vei til Kristus, til troen på at Jesus fra Nasaret er Messias. Boken er et mektig vitnesbyrd om Guds beskyttelse under de mest farefulle omstendigheter. Etter at hans norske kone, Miriam, døde i 1998, bor Moshe Ben Shmuel i Jerusalem og ser til sin 92-år gamle mor. Han fortsetter å forkynne over hele Israel at Jesus fra Nasaret er jødenes Messias."

Nå er ikke Moshe Ben Shmuel i blant oss. Han døde for noen få år siden. Har du ikke lest boken bør du gjøre det. Den er svært gripende.

Det er en hendelse som Moshe Ben Shmuel nevner i boken, og som jeg leste i går som jeg ikke klarer å gi slipp på. Nå er det begått mange grusomheter i den kristne tros navn mot jødene, men denne rystet meg i sin forferdeighet:

"Andre jøder ble sendt til nazistenes hovedkvarter i Budapest, hvor de ble ført til Donau-elven og skutt, og likene fløt nedover elven. Det var en ungars nazistprest som ledet dette arbeidet. Han var jesuitt, og sammen med sin nazistliga, søkte han opp jøder over hele Ungarn som hadde gjemt seg for tyskerne. Han skjøt masser av jøder ved Donau-elven og likeså i nazistenes hovedkvarter. Han gikk kledd i sin katolske prestekjole med et stort kors på brystet. Hver gang han hadde samlet en flokk jøder som skulle henrettes, stilte han dem opp langs veggen, løftet korset med den ene hånden og pistolen med den andre, og ropte ut: 'I Jesu Kristi, nasareerens navn, dreper jeg dere, forbannede jøder!' Tusener av jøder falt for denne grusomme mannens hånd."

I dette tilfelle kan man virkelig snakke om at demoniske krefter har tatt bolig i et menneske. Hvilket forvrengt "kristen" tro dette representerer. Hvilke grusomheter har ikke skjedd mot det jødiske folk. Og fremdeles lider de.