Korsets budskap, del 2

Her følger andre del i serien om korset:

Det avslører mennesket.

Ved korset bringer Gud fram i lyset det som finnes i et menneskes indre. I korset har mennesket talt ut. Her har det avslørt seg selv og avlagt en ubevisst bekjennelse av sin innstilling særlig med hensyn til Gud - til hans person, hans autoritet, hans karakter, hans lov og hans kjærlighet.

Skjønt "Guds besluttede råd og forutviten" (Ap. gj. 2, 23) var med i den forferdelige handlingen, så var det likevel mennesket som reiste korset og naglet Guds Sønn til det. Gud gav tillatelse til at de fikk gi utløp for hjertets følelser, og menneskene åpenbarte sitt hat mot Gud og mot hans Sønn som kom i menneskers lignelse. Med tanke på at døden på korset var den grusomste av alle dødsmåter, anså mennesket at det var mest passende for Gud å lide døden på det. På den måten er det naturlige hjertets fiendskap mot Gud blitt avslørt, og mennesket bekjenner ikke bare offentlig at det hater Gud, men beflitter seg også på å vise intensiteten i sitt hat. Det roser seg av sin skam og roper høylytt: "Korsfest! Korsfest!"

Korset viset således hva som bodde i mennesket. Det drog den religiøse masken bort fra ansiktet og blottet en sjel som fløt over av helvetes ondskap.

Du sier: "Jeg hater ikke Gud, jeg er kanskje likegyldig overfor ham, men jeg hater ham ikke." Hva betyr så korset? Kjærlighet, hat, likegyldighet -hva? Krever kjærligheten at den en elsker skal dø? Korsfester likegydigheten sitt objekt? Se på dine hender! Er de ikke røde av blod? Hvis blod er det? Guds egen Sønns blod! Nei, det var verken kjærlighet eller likegyldighet som utgjød dette blod. Det var hat som gjorde det, fiendskap fra det kjødelige sinn.

Du sier at jeg ikke har noen rett til å dømme deg.

Jeg dømmer deg ikke. Det er korset som dømmer deg, og jeg ber deg å dømme deg selv i dets lys. Det er korset som avslører dine hensikter og åpenbarer ditt hjertes tanker og råd. Å, hvilken avsløring! Mennesket hater Gud og hater mest når Gud elsker mest. Mennesket handlet som en djevel og stilte seg på djevelens side mot Gud.

"Hva har jeg å gjøre med korset, og hvilken rett har du til å identifisere meg med dem som foretok korsfestelsen?", spør du. "Det var Pilatus som gjorde det, Kaifas, jødene og romerne, men ikke jeg." Jo, du gjorde det. Du gjorde det gjennom dine representanter - den siviliserte romeren og den religiøse jøden, og før du går ut fra dem som korsfestet Jesus, skiller deg fra dem og protesterer mot denne handling, så er du skyldig i dette blod.

"Men hvordan skal jeg skille meg fra dem som korsfestet Kristus og protestere mot denne forbrytelse?"

Ved å tro på denne korsfestedes navn! All vantro er en godkjenning av forbrytelsen, en identifiserer seg selv med morderne. Tro er menneskets protest mot korsfestelsen. Når en tror, identifiserer en seg ikke bare med den korsfestedes venner og disipler, men også med den korsfestede selv.

Korset er således den offentlige deklarasjonen av menneskets hat mot Gud og av menneskets forkastelse av hans Sønn, samt menneskets åpne tilkjennegivende av sin tro, at en ikke trenger noen frelser. Om noen vil fornekte menneskehetens fordervelse og snakke om slektens naturlige godhet, så vil jeg spørre:

"Hva betyr korset? Hva åpenbarer og avslører det? Hat eller kjærlighet? Godt eller ondt?"

I denne forkastelse av Guds Sønn kan vi dessuten se hvor lavt mennesket vurderer ham. I tretti år var han blitt hånet og forkastet. Han ble solgt for tretti sølvpenger, og en røver ble foretrukket i hans sted, men ved korset ble det enda tydeligere hvorledes de vurderte ham. Her ser vi hvordan mennesket undervurderte hans person, hans liv, hans blod, hans ord, ja, hele hans oppdrag fra Faderen.

"Hva mener dere om Kristus?" var Guds spørsmål.

Mennesket svar var:

"Korset."

Er ikke dette like tydelig som det er forferdelig?

Akkurat som korset åpenbarer menneskets fordervelse, så åpenbarer det også dets dårskap. Menneskets fordømmelse av ham som eide Guds velbehag, viser dette. Da korset ble reist, viste dette seg i enda sterkere grad. Som om mennesket kunne gjøre Jahve til intet og befri jorden fra ham som hadde kommet for å gjøre hans vilje! Menneskets forsøk på å dra skam over herlighetens Herre ligner et barns anstrengelser for å lage flekker på solen eller fjerne den. Både selve reisningen av korset og menneskets forkastelse av det evangelium som skapes her åpenbarer dårskapen. Mennesket ser ingen visdom i dette, bare dårskap, og når en bare ser dårskap i korset, så er dette et avgjørende bevis på ens egen dårskap. Mennesket støter seg mot anstøtsstenen. Korsets budskap blir til forargelse og en dårskap.

Min venn, hva betyr dette kors for deg? Er det dårskap eller visdom? Ser du hva det åpenbarer om frelsens vei, den høyeste visdom så vel som den høyeste kraft og kjærlighet? Har korset fått avsløre hva som bor i ditt eget hjerte - mørke og ondskap? Har du godtatt dets framstilling av din karakter, og har du tatt imot det som frelse for den fortapte - forsoningstegnet mellom deg og Gud.