I dag har jeg vært sammen med den gudstjenestefeirende forsamlingen i Toten frikirke på Raufoss og feiret Herrens måltid. Å ta del i eukaristien blir større og større for meg, og jeg forstår ikke hvordan man kan leve foruten.Denne søndagen hvor prekenteksten er fortellingen om Det store gjestebudet, gjør det hele enda mer betydningsfullt. Ordene "Salig er den som får sitte til bords i Guds rike," (Luk 14,15) understreker både den nåtidige og den eskatologiske virkeligheten vi inviteres til å bli en del av. Guds rike er både her og nå - og fremtidig når det fullendes ved Kristi gjenkomst.
Eukaristifeiringen er jo også en forsmak på Lammets bryllupsmåltid. I det hele tatt er det å være en kristen å få del i "festen og gleden", som den bortkomne sønnen fikk del i når han vendte tilbake til Faderhuset.
Den ortodokse teologen Aleksandr Schmemann skriver:
"Ordet 'kirke' - ekklèsia" - betyr som bekjent 'sammenkomst' eller 'forsamling', og 'å møtes i forsamlingen' innebar for de første kristne det 'å komme sammen' i den hensikt å åpenbare og virkeliggjøre Kirken. Denne sammenkomst er eukaristisk: dens mål og fullbyrdelse utgjøres av 'Herrens måltid', i hvilken den 'eukaristiske brødsbrytelsen' eier rom."
Denne samme Schmemann sier:
"Det er ikke reformer, forandriger og moderniseriger som vi trenger, men snarere å vende tilbae til den visjon og den erfaring på hvilken Kirkens sanne liv ble bygd fra begynnelsen."
Jeg tror Aleksandr Schmemann har aldeles rett. Om kirken virkelig forstod innholdet av nattverden, av eukaristin, ville vi oppleve en fylde av liv og salighet den tidlige kirken eide. Dette er noe langt mer enn bare å minnes, det å få del i det liv som finnes i Kristus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar