Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning

I går fikk jeg en ny epost fra vår gode venn i Australia, Peter Hoover, som er leder av den anabaptistiske kommuniteten Rocky Cape Christian Fellowship. Han forteller om sin mor, Helena Wiebe Krahn, som vokste opp i et dalstrøk i staten Durango i Mexico. Dalen var kjent for at det ofte var tørke her og vann var alltid noe som var kostbart. Vannet måtte hentes fra brønner, og i tørketider kunne det være smått med vann.

Men Helena Wiebe Krahn likte å vaske. Tro det eller ei, sier Peter Hoover, i sin epost: Hun elsket å vaske opp! Og hun likte store kleshauger som skulle gjøres rene! Inntil for noen få år siden kunne de finne henne på alle fire i det hun skrubbet gulvene. Jo renere det ble, jo mer sang hun!

For Helena Wiebe Krahn var "renhet" det tetteste hun kom opp til ordet "gudlikhet".

"Vi er fattige kan hende, men likevel kan vi være rene," pleide hun å si.

"Og det er sant," skriver Peter i sin epost. "Jesus kom for å gjøre oss rene. Og vi kan leve i en herlig fred, selv om vi ikke eier nåla i veggen."

Helena Wiebe Krahn nedstammer fra Altkolonier (Old Order), mennoniter som er vant til å leve et liv i forsakelse og tro og nøysomhet. Her har vi som lever i dag mye å lære. De nøyde seg med det de hadde, som er et godt bibelsk prinsipp for den som vil følge Jesus.

Til Timoteus skriver apostelen Paulus:

"Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi hadde ingenting med oss inn i denne verden, og det er sikkert at vi ikke kan bære noe med oss ut. Og når vi har mat og klær, skal vi være tilfredse med det. Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer og i mange dårlige og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse og fortapelse. For kjærligheten til penger er en rot til all slags ondskap. På grunn av denne har noen i sin griskhet kommet bort fra troen, og de har gjennomboret seg selv med mange plager. Men du, Guds menneske, flykt fra disse ting ..." (1.Tim 6,6-11)