Den lokale menighetens karakter og konstitusjon, del 1

Hvilke kriterier ser vi i Det nye testamente med hensyn til den lokale menighetens karakter og konstutusjon?

Hva den lokale menighetens karaktertrekk angår har jeg funnet følgende:

Hellighet

Mange av dagens menigheter synes å vektlegge lykke i stedet for hellighet. Så lenge folk har det bra og er lykkelige, så er alt vel. Men Guds ord synes å ha et annet fokus: "Hellighet høver seg i Ditt hus, Herre, i alle dagers fulle tall." (Salme 93,5b) I Tabernaklet i Den gamle pakt var det hellige steder, ikke lykkelige steder. Hellighet handler om atskillelse fra det Gud bestemmer er urent og forening med det Gud kaller rent.

I 3.Mos 11 ser vi hvordan Gud's kall til hellighet definerer også det som handler om det fysiske. Israelsfolket kunne ikke spise visse typer mat. Det at Gud erklærte for ren eller uren var det eneste kriteriet, ikke hva Israelsfolket likte eller ikke likte. Det handlet altså ikke om deres preferanser.

I Det nye testamente, så sies det om Kristi forsamling:

"For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse." 1.Tess 4,7.

"Derfor, mine kjære, da vi har disse løftene, så la oss rene oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud." (2.Kor 7,1)

Både i Den gamle- og Den nye pakt gjelder altså to ting:

1. Guds hellighet
2. Menighetens gudsfrykt

Menighetens kall er å leve i tråd med hva Guds ord sier. Poenget er å drive mest mulig bort fra Gud, men å leve nær Ham.

(fortsettes)

Bildet viser en lokal baptistmenighet i Ukraina.