Hva slags budskap bør vi som kristne formidle i sorgens Norge?

Det vi opplever i kjølvannet av massakren i Oslo og på Utøya er svært spesielt. Tusener på tusener har tatt til gatene for å gå i fakkel- og rosetog. Og kirkene fylles landet over. Den kristne nettavisen "The Christian Post" bruker tittelen: "En nasjon vender seg til Gud", i en stor artikkel i går. Måten Norge reagerer på er noe en hel verden legger merke til.

I Seattle i USA ledet min gode venn, Abbot Tryphon, en minnemarkering for ofrene. Det skjedde ved Nordic Heritage Museum, på tirsdag, og slike minnemarkeringer har funnet sted en rekke steder i verden. Over alt er mennesker strerkt berørt av tragedien som har rammet oss på en så grufull måte. Men ikke bare det. De er også berørt av måten vi møter tragedien på. Det er i seg selv et vitnesbyrd for andre.

Det er en spesiell tid for Norge. En tid av sorg og smerte. Sakte siger tragediens størrelse og omfagn inn over oss. Vi leter etter ord, og finner få som kan gi oss forklaring på det uforklarlige: at et menneske i sin ondskap kan påføre så mange mennesker slik smerte. Vi er rystet til det innerste.

Som kristne - hva slags budskap formidler så vi i en tid som dette? Det er et spørsmål som har opptatt meg mye disse dagene.

Kristi ikoner og nærvær i en sønderbrutt verden

Abbot Tryphon, som har norske aner, og som er leder for All Merciful Saviour Orthodox Monastry, siterer Johannes Chrysostomos, i en artikkel han har skrevet om tragedien:

"... de fattige er ikke et opptog av menneskelig nød og lidelse som fremkaller medlidenhet eller avsky, men de er Kristi ikoner, Kristi nærvær i en sønderbrutt verden.

Her tror jeg vi berører noe særdeles viktig. Vi må se at menneskene rundt oss er skapt i Guds bilde, og den lidelse og smerte de aller, aller fleste nordmenn i dag kjenner på er Kristi egen smerte. Vi må være ytterst varsomme med det som nå rører seg på djupet av menneskesjelen og ha respekt for de ulike prosessene folk befinner seg i. Det handler om å være til stede og bære med seg Kristi nærvær og gi det videre i form av det gode håndtrykket, dele tårene, ha evnen til å lytte - men ikke dytte Guds ord på folk. Frans av Assisi sa: "Forkynn alltid, om nødvendig anvend ord!" Det gjelder mer enn noensinne i den situasjonen vi nå befinner oss i. Om ikke livene våre bære vitnesbyrd om hvem vi tror på, tror du ordene våre gjør det da?

Dette er tiden for å snakke om Guds nåde slik den møter oss i Jesus Kristus, om Far som med åpne armer ønsker alle velkommen som løper til Ham, om Kristi fred som overgår all forstand. Men dette er først og fremst tiden til å lytte til hva den andre har å si, og dele kår med alle de som lider. Dette er en tid for å bygge broer, være raus med tiden med mennesker av annen overbevisning enn deg selv - og til å lytte til hva Den Hellige Ånd sier. Dette er absolutt tiden for å invitere den muslimske naboen over på tea!

Når Jesus så folkeskarene ble Han grepet av djup medlidenhet. Slik burde alle kristne be om å få reagere når de ser Norge i dag.

På bildet ser vi Vicki Nelson i Sons of Norway i Edmonds, abbot Tryphon, og medlem av Sons of Norway, Kirsten Holm delta i minnemarkeringen tirsdag. (Foto: Joshua Trujillo/Seattlepi.com)