Anabaptistiske pionerer i Canada og Paraguay, del 1

Faste lesere av bloggen har sikkert merket seg at jeg er mer enn alminnelig interessert i historie, og da i særdeleshet kirkehistorie. Peter Hoover, lederen for den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship i Australia, er så snill å gi meg innblikk i hans egen slekts historie og jeg synes den er så spennende at jeg har oversatt det han skriver og gjerne deler den med bloggens lesere.

Hans besteforeldre, Peter og Anna (Hiebert) Wiebe, slo seg ned på prærien i Saskatchewan i 1909. Her levde i den avsidesliggende sørlige delen, i landsbyen Neuhorst.

På bildet sees Anna Wiebe (1874-1952). Hun kom over Atlanterhavet som et lite barn. Anna var den yngste av i alt tretten barn. Hennes foreldre het Abram og Anna Streimer, som hadde levd i kommuniteten Bergthal i Russland. Når Anna var 22 år kom enkemannen Peter Wiebe (1861-1920) og spurte om hun kunne tenke seg å gifte seg med ham, og hjelpe ham med hans små gutter.

Peter var 14 år gammel da han kom til Canada. Han hadde levd i kommuniteten Fürstenland i Russland, og hadde slått seg ned med sine foreldre i landsbyen Rosengart, sørøst for Winkler i Manitoba. Han giftet seg med Maria Bückert, og fikk seks barn med henne. Men den sjette, Abram, døde i barselseng med sin mor. Med sin andre kone, Anna, ble Peter far til Anna, deres første barn, i 1897. Hun døde kort tid etterpå. Så fikk de enda et barn, som de også kalte Anna, som også døde. Så - etter å ha flyttet til Saskatchewan - ble Peters far, Abram, født i 1902. Og etter ham om barna Cornelius, Johann, Gerhard, and Aganetha.

Peters besteforeldre fikk bare en kort tid sammen. Når det yngste barnet, Aganetha, fremdeles var liten, døde Peters bestefar. Hans bestemor oppdro barna gjennom mange år i djup fattigdom. Hun forble enke i 32 år. Å leve i Canada - i Saskatchewan - var slett ikke lett på 1930-tallet. Hun hadde ingen hest, så hun måtte gå til fots, mil etter mil, alene. Men hun likte å vandre på preærien. Overalt bar hun med seg en papirpose, som den du ser på bildet. Av og til var hun så heldig å finne noen bær, eller noen boller, som kjøpmannen hadde til overs når dagen var over, og da bar hun det med seg hjem i posen. Mat var for henne noe dyrebart, en gave fra Gud, som man ikke måtte forsmå, selv om det var lite.

(fortsettes)