I vårt naboland opplever man for tiden en nyvakt interesse for kommunitetsliv. David og Emily Åhlèn (bildet) holder på å bygge opp det de kaller et "nærbofellesskap" utenfor Stockholm. Forrige helg møttes 80 personer i Skarpnäckskyrkan for å drøfte spørsmål rundt kommunitets- og forsamlingsliv. Hadde det ikke vært for at jeg for tiden er syk og må holde meg innendørs, skulle jeg så gjerne ha vært i Stockholm denne helgen. Det morsomme er at David Åhlèn's foreldre var engasjert i et Jesus-hus i Eskiltuna mens Emmy bodde sammen med sine foreldre i et kristent bofellesskap de første leveårene sine. Jesusvekkelsen på 1970-tallet resulterte i flere kommuniteter i Sverige, kanskje flere enn i Norge.
Det er andre året denne sammenkomsten arrangeres. I år deltok blant annet Jonas Melin, som jeg har presentert på bloggen tidligere. Han er lærer ved Mariannelund Folkehøgskole, og driver Barnabasbloggen. Du finner den i oversikten over linker på denne bloggen, men for enkelhets skyld legger jeg også linken her: www.barnabasbloggen.blogspot.com På denne bloggen finner du forøvrig et godt referat fra samlingen i Skarpnäckskyrkan, og andre linker til mer utfyllende stoff.
Jeg synes det var spesielt gledelig og interessant at Harry Månsus detok på denne samlingen. Månsus er på mange måter en pioner innenfor ulike områder, og er en av de som har god erfaring også fra Jesusvekkelsens radikale etterfølgelsesliv. Jeg kommer tilbake med en nærmere presentasjon av ham senere, etter ønske fra en av bloggens lesere!
Men tilbake til Sverige. Flere kommuniteter vokser nå frem der, og det er en økende interesse hos flere for denne formen for hverdagslig Kristusliv. Et annet gledelig trekk er at det også ser ut til å kunne realiseres et eget anabaptistisk nettverk i vårt naboland. Dette betyr at det vil bli nye lettere å kunne holde kontakt med hverandre, og jeg håper at vi som kommer fra Norge også kan få være med!
Å lese svenske Dagens reportasje fra samlingen i Skarpnäckkyrkan kaller minnene frem hos en som var en del av Jesusvekkelsen på 70-tallet, og selv del av et nærbofellesskap i 10 år! Jeg må smile i skjegget når journalisten forteller om møteledere ikledd solide raggsokker og en avslappet stil som vedkommende nok ikke er så vant med!
Svenskene er nok foran oss i løypa med dette (som de ofte er!), men er det noen der ute som kunne tenke seg en lignende samling her i Norge, så er det bare å ta kontakt med oss.
