Vi er så heldige at vi har gode kurdiske venner som er blitt kristne gjennom arbeidet til Den armensk evangeliske kirke i Tyrkia. For de aller fleste av oss er nok denne kirken ukjent, men den ble grunnlagt 1.juli 1846 av 37 menn og tre kvinner i daværende Konstantinopel.
Begynnelsen på det 19.århundre var en oppvåkningens tid både intelektuellt og åndelig for Konstantinopel. En følge av dette var at mange begynte å lese Bibelen. Under beskyttelse av det armenske patriarkatet ble en skole åpnet. Den ble ledet av Krikor Peshdimaljian, en av de ledende intelektuelle på den tiden. Hovedhensikten med skolen var å utdanne kvalifiserte prester for Den armensk apostoliske kirken. Resultatet ble ikke slik patriarkatet hadde tenkt. Bibelstudiene førte til at flere begynte å stille spørsmålstegn ved både tro og praksis ved Den armensk apostoliske kirken, som de ikke fant i samsvar med Guds ord.
De som stilte spørsmål ble i første omgang møtt med sterk motstand fra Det armenske patriarkatet i Konstantinopel, og etter at patriark Matteos Chouhajian ekskommuniserte dem, ble de tvunget til å organisere seg i separate grupper. Disse gruppene skulle så bli til Den evangelisk armenske kirke.
Det finnes 100 slike menigheter i land som Argentina, Armenia, Australia, Belgia, Brasil, Bulgaria, Canada, Kypros, Egypt, England, Frankrike, Georgia, Hellas, Iran, Irak, Libanon, Syria, Tyrkia og USA.
