Gabriel Dionysiatis (bildet) var i 40 år åndelig veileder og abbed for The Holy Monastery of Dionysiou på Athos. Fader Dionysiatis, som levde i årene 1886-1983), er blitt kalt "abbedenes abbed i det 20 århundre". I en artikkel skrevet av Constantine Cavarnos som omhandler presten som åndelig far (The Priest as Spiritual Father. Belmont. Massachusetts: Institute for Byzantine and Modern Greek Studies), siteres fader Dionysiatis på noe som har opptatt meg veldig lenge. Han sier:"Hellighet vist i livet er den beste måte å forkynne på!"
Det minner om et uttrykk av Johannes Chrysostomos:
"Et godt eksempel er bedre enn tusen prekener."
Jeg er av den overbevisning at vi mer enn noensinne trenger hellige menn og kvinner! Med det mener jeg levende eksempler på sann tro levd ut i hverdagslig liv. Et liv som ikke leves i tråd med det som en forkynner ødelegger budskapet, uansett hvor velformulert det er. Jeg blir kvalm av disse amerikanske forkynnerne som strør om seg med penger, flotte biler og hus. Og som mener det skal være slik fordi det er et eksempel på at Gud velsigner dem.
Gi meg heller et menneske som har levd i kamp med sitt eget kjød, som lever i forsakelse og tro, som har gjort det til sitt kall å bli Kristus lik! Det mennesket vil jeg gjerne lære av.
Skal vi bli mennesker som blir lik Kristus, må vi tilbringe mye tid sammen med Kristus.
Da kan det hende vi ikke har tid til annet.
