Jeg kom over dette vitnesbyrdet om trofaste Herrens tjenere i Sveits for noen dager siden, og deler det med bloggens lesere da jeg tror det har noe å si oss som lever i dag om viktigheten av å leve radikale liv for Jesus.
Konflikter omgav Hans og Margrethe Landis så lenge de levde. Etter å ha valgt å følge Jesus i ung alder, blitt døpt inn i et troende fellesskap i Hirzel i Sveits, ble han talsmann og leder for dette fellesskapet og kom dermed under angrep fra de fiendtlige omgivelsene. I 1608 dukket politiet opp, arresterte ham og lenket ham til veggen i Wallenberg fengslet i Zürich. Herfra klarte han så å rømme. Fem år senere forsøkte de en annen taktikk. Da inviterte sveitsiske protestanter Hans Landis og andre anabaptister fra Zürcher Oberland til en offentlig debatt i Waldenswil. Det skjedde 21 januar 1613. Det gikk ikke så bra, så de inviterte til en ny debatt to dager senere. Det gikk enda dårligere, og Hans Landis og fem andre ble satt i fengsel for deres opprørske oppførsel mot statskirke autoritetene.
I fem måneder ble brødrene holdt fengslet og ved flere anledninger ble de enten truet eller forsøkt overtalt ved hyggelige samtaler. Så i ren fortvilelse over å ikke lykkes, ba de brødrene om å forsvinne fra Sveits. Tre av brødrene grep denne muligheten og flyktet, men Hans Landis, Gali Fuchs og Stefan Zehnder nektet å forlate området. "Jorden hører Herren til, ingen kan fortelle oss hvor vi skal bo, unntatt Gud," svarte de myndighetene.
Myndighetene responderte med dømme dem til slavearbeid og skipet dem av gårde til Solothurn og så direkte til Venezia. Tre dager senere, takket være sympatiserende vakter, klarte de å rømme.
Rett før jul klarte politiet å fange Hans Landis enda en gang. Dette skulle bli den siste. Da hadde de jaktet på ham i ni måneder. På nytt truet de ham, og byttet på med trussler og godsnakk, men Hans Landis sto fast på sin overbevisning. Da gikk myndighetene lei, og dømte ham til døden.
Kona til Hans, som da var i 60 årene, og hans gifte barn kom for å se ham. Det rant mange tårer den dagen. Hans Landis ba dem om å gå hjem, så det ikke skulle bli så vanskelig å holde fast på sin beslutning.
30. september 1614, tok de Hans Landis ut av fengslet og kappet av ham hans hode. Myndighetene konfiskerte bondegården hans slik at det kunne betale omkostningene ved rettsaken og henrettelsen. Elisabeth Landis og alle de andre anabaptistene flyktet fra kantonen Zürich. Deres etterkommere teller nå tusener (over 100.000) som lever i konservative mennonitiske og hutterianske kommuniteter den dag i dag.
Bloggbildet er fra området i Hirzel hvor bondegården til Hans Landis lå.
