Hans Nielsen Hauge og 'Gudsvennene'

I dag er det på dagen 195 år siden Hans Nielsen Hauge døde. Han satte djupe spor etter seg - spor som er sporbare den dag i dag. Hans historie tør være så godt kjent at jeg ikke skal repetere den. Bare gi uttrykk for djup takknemlighet overfor Gud for at Han reiste opp et slikt apostolisk- og profetisk vitne i vår nasjon som Hauge. Noe lignende som har vi ikke sett, verken før eller etter. Men Gud kan reise opp en ny Hauge, om Han synes vi fortjener det.

Men det er en ting jeg vil nevne: Hauges forhold til Kristusmystikken. Lik Martin Luther hadde Hans Nielsen Hauge en stor kjærlighet til middelaldermystikeren Johannes Tauler, og arbeidet for å få utgitt to bøker av ham. Den ene var 'Mesterboken', som sjømannsprest Hans Jacob Frøen sørget for å få utgitt på nytt i 1978. Hauge fikk utgitt denne boken i 1798 og boken kom i hele fem opplag. Taulers førsteutgave var fra 1498.

Den ble til under en vekkelse på 1300-tallet. En bevegelse som gikk under navnet 'Gudsvennene'.  Disse 'Gudsvennene' betonte evangeliet sterkt og nødvendigheten av et åndsfylt liv.

Da Martin Luther fikk lese 'Gudsvennenes' bøker, virket det rent befriende på ham og hjalp med å finne klarhet i sitt Gudsforhold. Ved flere anledninger ga han begeistrede anbefalinger av Taulers skrifter.

Hauge kom over skriftene til Johannes Tauler i en dansk oversettelse av Mesterboken.

'Denne boken lærte meg å føle dybden av den brønn som man kan drikke det åndelige vann av, og gjennom det renses i sitt eget hjerte,' skrev han.

Hauge kom over boken det året han ble kalt ut i tjeneste.

Martin Luther var ikke mindre begeistret. Han skrev:

'Jeg ber deg ennå en gang, og du bør følge mitt råd: Kjøp deg Tauler-boken som nå er kommet. For det er en bok hvor du vil finne en slik kraft av den rene saliggjørende lærdom. Alt annet blir jordisk og kjødelig sammenlignet med dette, selv om det er på gresk, latin eller hebraisk.'

Det som er sikkert er at Johannes Tauler lodder djupt i etterfølgelsens radikalitet.

Gudsvennen Johannes Tauler

De drakk seg utørste på det rene åndelige vannet både Martin Luther og vår egen Hans Nielsen Hauge. I dag feirer vi minnet om en av Gudsvennene, et av de mest elskede vitnene om genuin kristen tro i middelalderens Europa: Johannes Tauler. Både Luther og Hauge fant inspirasjon hos Tauler, ja, så mye at Hauge sørget for å få oversatt "Mesterboken" til norsk. Sjømannsprest Hans Jakob Frøen sørget så for å få den utgitt i moderne tid.

Johannes Tauler var en dominikanermunk, født Strasbourg år 1300. Der dør han også 61 år senere. Han vokste opp i en velstående familie i en vanskelig tid. Munk ble han allerede 14 år gammel. Godt skolert, som seg hør og bør for en dominikaner.

Drevet av den åndelige nøden i sin samtid bygget Tauler opp kommunitetslignende fellesskap som karakteristisk nok gikk under navnet "Guds venner". Med tiden vokste disse små fellesskapene i antall. Her søkte man å fordjupe troen særlig gjennom bønnen og lesningen av Den Hellige Skrift.

Men Johannes Tauler hentet også inspirasjon hos Mester Eckhart. Faktisk er det en av Taulers store fortjenester at han forvandlet de djupsindige tankene til Eckhart til praktisk åndelig veiledning, slik at ikke bare hans egen generasjon, men i årtier etter fikk hjelp til sitt eget personlige andaktsliv.

Men hans egen samtid fikk også stor velsignelse av å lytte til talene til Johannes Tauler. Etter reformasjonen har mange protestanter blitt rikt velsignet av Taulers etterlatte skrifter.

I forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet i går feiret vi hans minne.