2.juledag ble en dag med mange tanker for mitt vedkommende. En av dem som jeg har tumlet med i lang tid er denne: Hvorfor anerkjenner vi Den Hellige Skrift som autoritet, men ikke Kirken som gav oss den Bibelen vi bruker til daglig?I protestantiske sammenhenger understrekes Sola Scriptura. Av og til får jeg inntrykk av at Bibelen for enkelte er som koranen. Som vi vet kom den ned fra himmelen. Men slik var det ikke med de kanoniske skriftene som utgjør Bibelen. Den kom ikke ferdig ned fra himmelen. For en del protestanter er det vanskelig å forstå at Kirken kom før de kanoniske skriftene som er vår Bibel. Den første menighet hadde Det gamle testamentes skrifter, og etter hvert fikk den de apostoliske skriftene.
Jeg tror at Gud har bevart sitt ord. Han har hatt og har en spesiell interesse av det. Men det jeg sliter med i forhold til enkelte av mine protestantiske venner er deres avvisning av den Kirke som samlet de skriftene som gav oss vår kanoniske Bibel. På den ene siden er de enig med meg i at Gud har bevart sitt ord, på den andre siden hevder de samme at Kirken som samlet disse skriftene og kanoniserte dem allerede tilhørte frafallets kirke! For å si det slik vi gjør det der hvor jeg kommer fra: Dette henger ikke på greip!
Hør på dette:
"Denne overnaturlege openberringa i Kristus vert formidla i tradisjonen frå dei heilage apostlane, som var overlevert i skriftleg form i de Gud-inspirerte Skriftene og i munnleg form i Kyrkja si levande stemme. Den munnlege tradisjonen er på den eine sida teken i vare i trusvedkjenningane og andre kanoniske vedtak i dei sju økumeniske konsila (kyrkjemøta) og lokale synoder, i skriftene åt dei heilage kyrkjefedrene og både i den heilage liturgien og i Kyrkja sin generelle liturgiske praksis, og kjem på den andre sida til uttrykk i Kyrkja si vedvarande offentlege undervisning."
Ta deg tid til å lese det igjen! Det er hentet fra "Trusdokument for Den Nordisk Katolske Kyrkja". Dette er en norsk oversettelse av den engelske "Road to Unity"og den tyske (Koinonia auf Altkirchlicher Basis) utgave av felleserklæringene fra den ortodoks-gammelkatolske kommisjonen. Med andre ord er dette en felles ortodoks/gammelkatolsk forståelse. Og jeg synes den høres aldeles riktig ut!
For: hvordan kan det være slik at vi anerkjenner de kanoniske skriftene denne Kirken gav oss, men vi anerkjenner ikke den Kirken som gav oss de kanoniske skriftene? Vi har altså tiltro til at Guds hellige Ånd ledet dem til å gi oss de rette skriftene, men vi har ikke tiltro til noe annet av det som skjedde i Kirken på denne tiden? For det er faktisk det enkelte protestanter sier. Det er ikke så lett å forstå akkurat det.
Bildet viser en munk i den rumensk-ortodokse kirken.
