Kampen mot vranglæren

Enkelte 'moderne' kristne, som forsøker å leve løsrevet fra kirkens historie, som om ingen ting av betydning har skjedd før vår egen tid, snakker foraktelig om kirkefedrene, om om vi godt hadde klart oss uten dem.

Men hadde vi klart oss uten Athanasios av Alexandria (297-373)? Neppe. Da hadde den kristne tro sett annerledes ut, da  hadde heretikerne vunnet. Gud reiste ham opp, for at den apostoliske troen skulle bli bevart.

For på 320-tallet ble kirken truet av spilttelse omkring spørsmålet om Kristi natur: var Sønnen av samme natur som Faderen eller bare lik Faderen?

Spiller det noen rolle, sier du kanskje?  Er ikke dette bare teologiske spissfindigheter? Men ville Kristus være Guds Sønn om Han bare var 'lik Faderen'? Og om Han bare var lik Faderen, ville Han da være i stand til å frelse noen? Ser du, spørsmålet er av evighetsbetydning!

I dag feirer vi minnedagen om Athanasios av Alexandria, og det med rette!

I år 325 sammenkalte keiser Konstantin til et kirkemøte i Nikea i Lilleasia hvor dette spørsmålet skulle drøftes. Samtlige biskoper i kristenheten deltok. En som vakte oppsikt på dette møtet var en ung prest fra Alexandria som deltok i egenskap åå være sekretær for biskopen sin. Det var Athanasios.

Den kristne tro er blitt statsreligion. De grusomme forfølgelsene mot Kirken er opphørt. Nå truer en annen fiende. Den kommer innenfra, fra egne rekker. Fra prester og kirkelærere som ville tilpasse den kristne tro til omgivelsenes hedenske kultur og ikke minst krav på intellektuell forståelse.

Midt oppe i denne striden står en ung mann. 23 år gammel skriver han en oppsiktsvekkende bok som handler om inkarnasjonen. Athanasios, som den unge mannen heter, hevder i denne at Sønnen er Gud, kommet i menneskelig skikkelse når Han blir født av jomfru Maria. For visse prester hevdet at Jesus bare var et vanlig menneske, som hadde blitt usedvanlig velsignet av Gud. Athanasios hevdet - med rette - at om ikke Jesus er identisk med Gud ville Han ikke vært i stand til å tilveiebringe vår frelse. Disse prestene hevdet at Jesus var skapt på samme måte som englene, og de fornektet menneskenes synd og behovet for forsoningen.

Konflikten ledet frem til det berømte kirkemøtet i Nikea i 325, og munnet ut i en trosbekjennelse som ble formulert og antatt av vel 300 prester og biskoper som var tilstede. Mange av disse hadde overlevd grusom tortur i tiden før keiser Konstantin. Noen av dem hadde fått stukket ut øynene eller fått kroppsdeler avhugget. De bar preg av fattigdom og forsakelser. Hvordan skulle disse som hadde overlevd så mye nå fornekte den tro som hadde blitt overgitt Herrens hellige apostler?

Fem år senere er Athanasios blitt valgt og viet til biskop for menighetene i Egypt og Libya. Selv har han egyptisk bakgrunn. Han angripes av den tapende part fra kirkemøtet i Nikea. De planlegger sin hevn. En biskop ved navn Arsenus fant ut at han skulle gjemme seg i et kloster i ørkenen, og så skulle hans medhjelpere sette ut et rykte om at Athanasius hadde myrdet Arsenus. Athanasios blir arrestert, anklaget for mord. Et bevis på at Arsenios var blitt myrdet var en avhuggen hånd som ble lagt frem i rettssaken! Ingen tvil om at motstanderne til biskop Athanasios var villig til å gå langt for å få innflytelse over Kirken!

Komplottet mot Athanasios ble avslørt, biskop Arsenus ble hentet i ørkenklosteret, og stilt for retten. Men konflikten varte ved. Tilhengerne av arianismen gjorde hva de kunne får å få Kirken til å endre synet på hvem Jesus var.

Biskop Athanasios døde 77 år gammel, og fikk oppleve at bibeltro kristen tro seiret over villfarelsen. Senere skulle Muhammed ta opp tråden til arianismen, og grunnlegge en religion der Jesus ansees bare å være en profet. I dagens Sverige finnes det en "messiansk" forening som også tar opp tråden til arianismen, og påstår at Jesus ikke er Gud. Hvem har sagt at det er nytt at Kirken står overfor?

Noen ord om Gud som sann Gud og sant menneske, og om jomfru Maria

For hvert år som går blir ordene fra Johannes 1,14 stadig viktigere for meg:

'Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss'.

Så konkret, så menneskelig, samtidig så fullt av mysteriet. Hvordan kan Gud både være sann Gud og sant menneske?

Jeg har brukt litt tid under årets advent til å grave litt i ulike kilder, som beskriver kanskje det vakreste ordet som Kirken har gitt oss: inkarnasjonen.

Det tredje økumeniske kirkemøtet i Efesos, år 431, har dette å si om Jesu fødsel:

'Vi bekjenner derfor vår Herre Jesu Kristus, Guds enbårne Sønn, fullkommen Gud og fullkomment menneske, av fornuftig sjel og et legeme, født før alle tider av Faderen med hensyn til guddom, for oss og for vår frelses skyld ble den samme i de siste dager født av Jomfru Maria med hensyn til menneskelighet; den ene og samme er av samme vesen som Faderen i guddom, og av samme vesen som oss i menneskelighet. For det fant sted en forening av to naturer. Vi bekjenner derfor èn Kristus, èn Sønn, èn Herre. I henhold til denne begripelsen av den usammenblandede enhet, bekjenner vi den hellige Jomfru som Gudføderske (Theotokos), fordi Gud Ordet tok kjød og ble menneske, og fra unnfangelsen av forenet Han seg selv med det tempel Han tok fra henne. Siden den hellige Jomfru kjødelig bar Gud som på personlig vis forenet seg med kjød, kaller vi henne av denne grunn Gudføderske ...'

Torstein Tollefsen, som er dr.philos og førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, og selv ortodoks kristen, skriver i sin bok: 'Teologi i farger':

'Den ortodokse kirke understreker Marias betydning i frelseshusholdningen.... Det store med Maria er, etter ortodoks oppfatning, hennes villighet til å føde Gud i kjødet. I følge ortodoks tro er det noe trøstefullt i hennes villighet. I henne, i det minste, var den menneskelige natur ikke fordervet til den grad at den var ute av stand til å samarbeide med Gud'. (Torstein Tollefsen: Teologi i farger. Verbum forlag 2001, side 40)

Det er interessant å sammenligne uttalelsen fra det tredje kirkemøtet i Efesos med Augustana, som er et sentralt bekjennelsesskrift i lutherske kirker. Der heter det:

'Videre lærer de at Ordet, det vil si Guds Sønn, har tatt på seg menneskelig natur i den velsignede jomfru Marias liv, så at to naturer, den guddommelige og den menneskelige, er uatskillelig forenet i personens enhet. Det er altså en Kristus, sann Gud og sant menneske, født av jomfru Maria ...' (Om de viktige trosartiklene, artikkel III, Om Guds Sønn'. (E.Molland: Den augsburgske konfesjon, Oslo 1953, side 22)