Jeg har for lengst sluttet å tro på tilfeldigheter. Jeg tror på gudfeldigheter. Så også nå. La meg forklare. Denne sommeren har vært nokså utfordrende hva angår Parkinsons. Jeg er blitt mer preget av sykdommen med mer skjelving, mer intense smerter, utstø gange. Er enda mer begrenset når det gjelder å gå. Men jeg har fått en ny utfordring i tillegg: En spesialist innen øre-nese-hals har etter en hørselstest fått mistanke om at jeg kan ha en svulst på balansenerven. Det har satt meg helt ut, og mye av tankene mine denne sommeren har kretset rundt dette scenariet. Jeg venter på en ny utredning hos spesialist i september. Er dette tilfellet må jeg til Haukeland sykehus i Bergen for strålebehandling. Akkurat nå ber jeg om at spesialisten har tatt feil. Dette blir litt mye å ta inn.
Så har jeg fått ny time hos nevrolog. Det er visse tanker om at jeg skal inn på Rikshospitalet for mer utredning med hensyn til utviklingen av min Parkinsons. Det skjer i slutten av denne måneden.
Hva gjør jeg så i denne situasjonen? Det spurte jeg Herren om i dag. Etter å ha bedt, leste jeg dagens eposter, og en ortodoks nonne fra Hvite-Russland skrev til meg om at deres kirke feirer minnet om myrrabæreren og oppstandelsesvitnet Maria Magdalena i dag. Det passer veldig bra med det jeg opplevd jeg skal gjøre: refokusere på mitt kall, nemlig å være til for Jesus. Tilgjengelig, sårbar. For noen dager siden hadde jeg en spesielt sårbar og utfordrende dag ringte en god venn av meg, en pinsevenn, som fyller 80 år denne uken, og talte rett inn i situasjonen uten å vite noe som helst. 'Vi må fokusere på Jesus,' sa min gode venn, 'i tider som de vi opplever nå. Det er det eneste som holder.'
Dette passer så bra med ordene fra den hviterussiske nonnen! For Maria Magdalena var Jesus alt. Det ber jeg om at Han må være for meg også. For Maria Magdalena betydde Jesus den store forskjellen. Det er Han for meg også.
Slik Parkinsons utvikler seg må jeg nok bare innse at jeg har en begrenset tid fremfor meg når det gjelder møteoppdrag og reiser. Derfor håper jeg menigheter som ønsker å ha besøk av meg i høst eller våren 2022 melder sin interesse. Jeg taler også gjerne digitalt. Ta gjerne kontakt. Så lenge jeg har krefter vil jeg gjerne fortsette i kallet mitt som forkynner.
Det er planen at vi begynner igjen med gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet mot slutten av denne måneden eller begynnelsen på september. Det vil begrenset plass, maks 5 ad gangen, og kun for fullvaksinerte. Folk må melde seg på. Så fortsetter jeg som pastor i 20 prosent stilling i Brumunddal baptistmenighet, og som menighetsrådgiver. Og jeg fortsetter å skrive så lenge jeg kan, selv om det nå er bare med en finger.
Takker så mye for de som husker May Sissel i deres forbønner.
