Søster Abraham - dansk nonne som setter djupe spor etter seg

Jeg vet ikke om navnet, Kirsten Stoffregen Pedersen, sier deg noe? Kanskje du har hørt om søster Abraham (bildet)? Den danskfødte nonnen som har bodd i Jerusalem i en enkel hytte oppe på Oljeberget, siden 1967? Søster Abraham er en meget lærd dame. Hun har studert hebraisk litteratur og semittisk filologi ved Universitetet i København, og snakker foruten hebraisk også arabisk, syrisk og arameisk. Tilsammen snakker hun 16 språk! Hun er spesialist på den etiopisk ortodokse kirke - og så maler hun ikoner, som hun selger for å gi pengene til de fattige. Slike mennesker fascinerer meg.

Nå har rukket å bli 78 år gammel. 19 år gammel valgte hun å bli nonne og leve resten av livet i bønn, kontemplasjon og tilbaketrukket. Først som birgittinernonne, men de siste 50 årene, som bare seg selv! Og det holder. De som treffer henne møter et menneske som setter djupe spor etter seg i andres liv - bare ved hennes blotte tilstedeværelse.

Til daglig bor hun i et kloster på toppen av Oljeberget, men hun reiser også tilbake til Danmark innimellom. Temperaturen i hennes lille hytte kommer ikke opp i mer enn 16-17 grader når det er på det kaldeste i Israel, og da blir det litt for vanskelig for en dame i hennes alder. Så på den strengeste tiden på året hva kulde angår oppholder hun seg i Danmark.

Etter 11 år i Vadstena kloster brøt hun ut av Birgitiner-ordenen. Etter å ha vært tre år i Danmark, bestemte hun seg for å reise til Israel. Hennes far hadde etterlatt henne en arv på 4000 kroner. Det var alt. Så dro hun. Hun bor nå i tilknytning til et benediktinerkloster og deltar innimellom i en gresk-katolsk messe. Hun sier: Jeg vil helst bare bli kalt kristen. Søster Abraham er nemlig svært økumenisk anlagt, og så er hun fascinert av Bibelens land. Fremdeles underviser hun etiopiske nonner og munker i hebraisk, engelsk, verdenshistorie, men har også hatt tid til å ta en magistergrad i etiopiske studier ved siden av en dokorgrad i bibelvitenskap ved det hebraiske universitetet.

Foto: Kristeligt Dagblad/Søren Steffen.

På himmelfartsdagen

Kristi himmelfartsdag er mange kristnes mest forsømte høytid. Jeg kikket raskt gjennom møteannonsene i Dagen/Magazinet for å se hvor mange det er av de pinsekarismatiske menighetene som feirer denne dagen, og det var heller sørgelig lesning. Og det er ikke mange menigheter her i distriktet heller som feirer dagen. Årsaken kan ligge i at man ikke forstår hva denne dagen egentlig innebærer, ikke bare for den troende, men for hele verden. Hva skjedde egentlig denne dagen?


Lukas gir oss rammen rundt selve den fantastiske hendelsen: "Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: 'Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.' Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger nær Jerusalem, bare en sabbatsreise unna. Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til... Alle disse holdt trofast sammen i bønn.." (Apgj 1,9-14a)


Dette er de ytre faktiske forholdene. På denne dagen hadde Jesus fullendt hele sin jordiske tjeneste og inkarnasjonens store mysterium ble synlig i hele sin fylde. Hans jordiske tjeneste hadde begynt med erkeengelen Gabriels besøk til Jesu mor, og fullendes med at Han farer herfra til himmelen. Kristi himmelfartsdag sammenfatter i grunnen hele frelseshistorien.


I sin pinsepreken, noen dager etter denne historiske hendelsen, sier apostelen Peter: "Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. Han ble opphøyd til Guds høyre hånd ..." (Apgj 2,32-33a)


Hva skjer så i himmelen når Han kommer tilbake? Han setter seg ved Allmaktens høyre hånd, og blir Allherskeren. Etter at Kirkens første martyr, diakonen Stefanus har holdt sin forsvarstale skriver Lukas dette: "Men Stefanus var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd." (Apgj 7,55-56)


Apostelen Paulus utfyller bildet som Lukas har gitt oss rammen til. Til forsamlingen i Efesos skriver apostelen: "Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene gav han gaver. At han steg opp må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt." (Ef 4,8-10)


Til den kristne forsamlingen i Rom taler apostelen Paulus om den nye stillingen Kristus har etter Kristi himmelfartsdag: "Kristus Jesus er den som døde, ja mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss." (Rom 8,37)


Allherskeren - Han som et hvert kne må bøye seg for, sitter ved Guds høyre hånd. Det er bederens plass. Han som ba her nede, Han fortsetter sin forbønnstjeneste i himmelen.


Også apostelen Peter er inne på dette når han skriver: "han som for opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham." (1.Pet 3,22)


Er ikke dette en meget god grunn for å feire Kristi himmelfartsdag. Jeg håper flere kristne får øynene opp for denne dagens kolossale innhold. Dagen er blitt feiret helt siden 300-tallet. En av de få som jeg har hørt som har talt varmt om denne dagens innhold er retreatbevegelsens far i Norge, Edin Løvås. Edin har også skrevet en fantastisk salme som heter "På himmelfartsdagen" og lyder slik:


På himmelfartsdagen steg Frelseren ut av rommet og utenfor tiden, så vennene samlet på fjellryggens nut, kunne se det og følge Ham siden.


Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp, langt bortenfor skyer og kloder. For Han som steg ned, Han steg seirende opp, for å bli alle menneskers broder.


Han sitter på tronen ved Faderens hånd, og oppfyller likevel altet. Han står midt i blant oss, i lys fra Guds Ånd som i oss er blitt kraften og saltet.


Hver dag er en strålende himmelfartsdag, hver natt er vår Herre tilstede. Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, for det finnes en himmelfartsglede.


På himmelfartsfjellet har englene dans. Stig opp, la oss fryde oss sammen! Vi ser den usynlige og vi er Hans. Halleluja for Frelseren! Amen!


Med Kirken bekjenner vi: "for opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende."


Hvor kommer Han tilbake? Samme sted som Han fòr herfra! Fra Oljeberget. "Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem." (Sak 14,4)