Lærdommer fra våre jødiske røtter med hensyn til påsken, del 3

Utgangen fra Egypt får sin fullendelse for Israels barns vedkommende i byggingen av Templet i Jerusalem. Vi leser om dette i 1.Kong 6,1:

"I det fire hundre og åttiende år etter Israels barns utgang av landet Egypt, i måneden siv, det er den andre måneden, i det fjerde året etter at Salomo var blitt konge over Israel, da begynte han å bygge huset for Herren."

Slutten på utvandringen er flerfoldig:

1) Herren skulle fri dem ut fra slaveriet.
2) Herren skulle få dem ut av Egypt.
3) Herren skulle bringe dem til seg selv
4) Åpenbare sin visdom og vilje for dem
5) Regjere over dem som deres konge og elske dem som deres ektemann
6) Bo i deres midte som deres Gud

Og det er her Tempelet kommer inn i bildet. Tabernaklet var en midlertidig bolig for Den Hellige Gud. Utgangen fra Egypt får sitt klimaks 430 senere når Templet bygges, og Arken som inneholder paktens tavler som ble skrevet på Sinai blir plassert på det hellige sted, og K'vod Adonai, Guds herlighet fyller helligdommen som er konstruert for Ham. Og denne helligdommen var blitt et bønnens hus for alle folk.

Lærdommer fra våre jødiske røtter med hensyn til påsken, del 2

Utvandringen fra Egypt var begynnelsen på en vandring med Gud for Guds utvalgte folk. Fra Guds synsvinkel var denne vandringen progressiv, hvor åpenbaringen gradvis utfolder seg og leder frem til det endelige høydepunktet.

Intensjonen med den første delen av denne vandringen - selve utvandringen fra Egypt - handlet om å bringe Israel til Gud selv. Den andre delen handlet om å opprette en paktrelasjon med Israel hvor Jahve skulle være deres Gud, og jødene Hans folk. Dette skjedde syv uker eller 50 dager etter at de hadde forlatt Egypt og fikk navnet Shavuot - Ukenes fest, eller Pinse.

Shavuot kalles også alzeret eller fullendelsen av påsken. Herren brakte sin brud - Israels folk - til Sinai fjellet, hvor Han presenterte Israel sin ketubah - ekteskapskontrakt, Hans Torah. I 2.Mos 24 leser vi om Moses som kalles opp på fjellet, og om pakten som opprettes mellom Gud og jødefolket. Så leser vi i vers 7:

"Så tok han paktenes bok og leste den opp for folket. Og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde."

Paktsrelasjonen mellom Gud og jødene ble forseglet der på Sinai, og her ble Jahve deres Konge, og folket Hans brud.

Etter dette avdekker Gud enda en hensikt med utgangen fra Egypt. Det åpenbares for oss i 2.Mos 25,8: "La dem bygge en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem." Til de forløste barn av Israel, betror Gud dem ansvaret med å bygge en Mikdash - en helligdom. Hva var så hensikten med dette? "... jeg vil bo midt iblant dem."

Brudgommen lengter etter et hus hvor Han kan møte sin elskede brud og innhylle henne i sin nærhet og overøse henne med paktens velsignelse.

(fortsettes)

Lærdommer fra våre jødiske røtter med hensyn til påsken, del 1

Som en forberedelse til årets påskefeiring, starter jeg her en ny serie med artikler hvor vi ser nærmere på vår tros jødiske røtter.

Pesach - det hebraiske ordet for påske - handler i første rekke om det vi kan kalle begynnelsen på "forløsningens historie". Utgangen fra Egypt var aldri ment å skulle være et mål i seg selv, men en begynnelse på en vandring - en vandring med Gud. Utvandringen fra Egypt hjelper oss til å få et overblikk - "det store bildet" om du vil av Israels "forløsnings historie", men den gir oss også en forståelse av hva som er målet for det hele. Men hva var selve den guddommelige hensikten med utgangen fra Egypt? Studerer vi Skriftene nøye vil vi se at hensikten handler om at Gud, skaperen av himmel og jord, vil stige ned og bo blant sitt utvalgte folk og ha en nær relasjon til dem.

Det er en vanlig misforståelse at jødene ble frelst gjennom Loven i Den gamle pakt. Man kan jo spørre seg hvilke gjerninger jødene gjorde de 430 årene de var slaver i Egypt som gjorde at de skulle fortjene at Gud grep inn og fridde dem ut? Svaret er enkelt: De gjorde ingenting som fortjente det. At Gud forløste dem fra fangenskapet handler ikke om lovgjerninger, men om Guds nådefulle initiativ på bakgrunn av et løfte Han hadde gitt. Gud holder nemlig ord!

"Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem." (2.Mos 2,24-25)

Hvilken pakt dreier dette seg om? Den beskrives slik i 1.Mos 17,4-8:

"Se, jeg slutter en pakt med deg, og du skal bli far for en mengde folk. Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, jeg gjør deg til en mengde folk, og konger skal utgå fra deg. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud." (Uthevelsene er mine)

Apostelen Paulus erklærer at Israel er elsket på grunn av fedrene: "Når det gjelder utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld." (Rom 11,28b)

For det andre: Israels Gud er i en nåde - chesed - pakt med sitt folk som er Hans initiativ alene. Derfor ønsker Han å befri dem fra slaveriet i Egypt. De er jo Hans sønner og døtre!

Utgangen fra Egypt minner oss om en viktig ting: "Dere har selv sett hva jeg har gjort med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg." (2.Mos 19,4. Uthevningen er min)

(fortsettes)