Troen alene, sa en del av reformatorene, men kan troen stå alene?
Frelse - rett forstått - handler om omvendelse, dåp, kirkemedlemskap, gjerninger som en frukt av omvendelsen - og handler ikke mindre om nåde enn troen selv. På en måte står troen alene, men troen består av flere komponenter.
Derfor - i stedet for å destilere alt ned til begrepet tro - er det slik at Skriften, Kirkefedrene og Reformatorene faktisk la ned en stor innsats i dette å se frelsen i den konteksten den står i, og alle de tingene som troen handler om.
En av Kirkefedrene, Gregorios av Nyssa, sa det slik: "tro er den eneste betingelsen ved omvendelsen, likevel handler sann tro om at omvendelsen går foran troen og den sanne troens frukt er kjærlighetsgjerninger. Omvendelse i seg holder ikke, men hjelper oss til å motta Kristi forsonings fordeler. Omvendelse er å vende seg bort fra sin synd, mens tro er å vende seg til Guds nåde. Sammen konstituerer de den ene avgjørende snuoperasjonen.
Den tidlige lutherske teologen Philip Melancthon sa at "omvendelse og tro er så uløselig sammenfiltret i Skriften at det er umulig å tildele den ene eller den andre en midlertidig eller logisk prioritet."
(fortsettes)
