Gode livsregler vi kan lære av Leo Tolstoj, del 6

Det sjette vi kan lære av Leo Tolstoj er dette:

6. Utvid din sosiale krets
Den viktigste lærdom vi kan lære av Tolstoj er at vi kan utfordre våre egne fordommer og antagelser, og utvikle en ny måte å se verden på. Selv brøt han over tvert, sluttet å sosialisere seg med fiffen i Moskva, og tilbrakte mye av sin tid med arbeidere på landsbygda.

Som regel holder vi oss til våre egne, og tar vare på etiketten. Men hva lærer vi av det? Kan det utvide vår horisont? Vi kan jo begynne med se nærmere på hvem som hører med til vår krets?

Gode livsregler vi kan lære av Leo Tolstoj, del 5

Det femte vi kan lære av Leo Tolstoj er dette:

5. Vær klar over dine motsetninger
Tolstoj's nye, enklere liv, var ikke uten kamper og motsetninger. Selv om han forkynte en altomfattende kjærlighet, kom han stadig opp i krangel med sin hustru. Selv om han preket likhet, klarte han ikke helt å skille seg fra sin rikdom og priviligerte livsstil, og levde helt opp til sin høye alderdom i sitt herskapelige hus med sine tjenere.

Når han lanserte ideen om å gi bort sin eiendom til sine undersotter, ble hans barn og hans kone rasende, og han trakk forslaget tilbake. Men tidlig på 1890-tallet klarte han, mot deres ønsker, å frafalle copyrighten til store deler av sine litterære verk, og ofret dermed en stor formue.

Journalister og forfattere som besøkte den gamle mannen med det store skjegget på hans eldre dager, ble forundret over å finne ham mens han hugget sin egen ved, eller laget sine egne sko. Gitt hans priviligerte stilling, som han fikk i fødselsgave, var hans personlige forvandling, om ikke komplett, svært beundringsverdig.

(fortsettes)

Gode livsregler vi kan lære av Leo Tolstoj, del 4

Det fjerde vi kan lære av Leo Tolstoj er dette:

4. Mestre kunsten med å leve enkelt
En av de største av Tolstoj's gaver - men den var også en plage - var hans avhengighet av å stilles spørsmålet: Hva er meningen med livet?

Han sluttet aldri med å spørre hvorfor og hvordan han skulle leve, og hva var poenget med alle hans penger og berømmelse? På slutten av 1870-tallet klarte han ikke å finne noen svar på disse eksistensielle problemstillingene. Han fikk et mentalt sammenbrudd og var helt på grensen til å begå selvmord.

Det var på denne tiden at han gav seg i kast med tekstene til den tyske filosofen Schopenhauer, Buddha og Bibelen. Han kom frem til et revolusjonært syn på kristendommen, basert på Jesu bergpreken og forkastet all all organisert religion - inkludert Den ortodokse kirke som han var vokst opp med. Han oppgav røykingen og drikkingen og ble vegitarianer.

Rundt ham oppsto det grupper - såkalte 'tolstoyianere' - som ønsket å leve på samme måte.

Selv om Tolstoj på ulike måter gitt til den ytterste ytterlighet fra adelslivet han kunne ha levd på Jasnaja Poljana, så har vi alle noe å hente på å forenkle og leve enklere liv. Blant annet en djupere fred og samhørighet med skaperverket.

(fortsettes)

Billedtekst: Her er Tolstoj på vei fra Moskva til Jasnaja Poljana.

Gode livsregler vi kan lære av Leo Tolstoj, del 3

Det tredje vi kan lære av Leo Tolstoj (bildet) er dette:

3. Utgjør en forskjell
For en overklasse-snobb som Leo Tolstoj i utgangspunket var, utgjorde møtet med den vanlige arbeider i bondens skikkelse, vendepunktet. Han bestemte seg så for å utgjøre en forskjell. Hvilket han for eksempel gjorde i uåret 1872 da avlingene slo feil. Da bestemte han seg for å gjøre en stans i arbeidet med å skrive Anna Karenina, slik at han kunne organisere hjelpearbeidet for de som sultet.

Ved en anledning sa han følgende: 'Jeg kan ikke rive meg selv fra levende skapninger for å bry meg med oppdiktede'.

Hans venner og hans familie synes han var gal når han som en av de fineste romanforfatterne verden har sett skulle bruke sin genialitet til å grave i jorda, og hjelpe fattigfolk. Men Tolstoj hadde valgt livskurs. Han gjorde det samme igjen under sultkatastrofen i 1891. Sammen med andre familiemedlemmer brukte han de to neste årene til å skaffe til veie penger fra rundt omkring i verden, for å avhjelpe nøden. Selv arbeidet ha i et suppekjøkken.

Hvem av oss vil sette til side viktig arbeid for å skaffe til veie brød for de som sulter?

(fortsettes)

Gode livsregler vi kan lære av Leo Tolstoj, del 2

Det andre vi kan lære av Leo Tolstoj er dette:

2. Vis empati
Tolstoj var en av de mest empatiske eventyrere i 19. århundre. Han uttrykte ikke bare med ord, men også i handling, et ønske om å sette foten i skoene til mennesker hvis liv var svært forskjellig fra hans eget. Adelsmannen Tolstoj ble påvirket av en bevegelse tvers over det veldige russiske riket som la vekt på de verdier bøndene representerte.

Det førte til at adelsmannen Tolstoj la av seg sine klær som viste hans stand, og kledde seg i enkle bondeklær. Han arbeidet sammen med sine arbeidere ute på jordene sine, pløyde marken, og reparerte huset sitt med sine egne hender. For en med blått adelig blod var dette bemerkelsesverdig. Men dette var ikke koketteri. Tolstoj trivdes med å være sammen med enkle bønder. Han begynte etter hvert å sky den aristokratiske eliten og byene. Det førte til at han dannet en eksperimentell skole basert på ideene til filosofene Rousseau og Proudhon og underviste til og med der selv.

Ulikt mange av sine samtidige aristokrater som uttrykte solidaritet med landsbygdas arbeidere, var Leo Tolstoj av den overbevisning at du aldri kan forstå andres menneskers liv om du selv ikke har prøvd å leve deres liv selv.

(fortsettes)

Gode livsregler vi kan lære av Leo Tolstoj, del 1

I år er det 150 år siden Leo Tolstoj gjorde ferdig det første utkastet til mesterverket 'Krig og fred'. To år senere begynte tidsskriftet 'Russkiy Vestnik å publisere den første delen av en tidlig versjon, under navnet 1805.

Men Tolstoj var ikke bare en av verdenshistoriens aller største forfattere, han var også en betydelig politisk tenker. Og mye av tankegodset hentet han fra Jesu Bergpreken.

Flere av hans bøker handler da også om dette. Blant annet boken 'Hvordan skal vi da leve'. Her finnes det mye livsvisdom, som vi fremdeles kan lære mye av. Bloggeren og forfatteren Roman Krznaric, skrev for fire dager siden en artikkel om dette, hvor han trekker frem seks ting som jeg synes var så interessante at jeg har valgt å oversette deler av det og presentere det for bloggens lesere. Dette er altså ikke en direkte oversettelse av artikkelen til Roman Krznaric - til det er den for lang - men jeg tar utgangspunkt i det han skriver, og skriver min egen artikkel:

1) Ha et åpent sinn
Et område hvor Leo Tolstoj viste vei, skriver Krznaic, var hans evne og villighet til forandre sitt sinn når han gjorde nye erfaringer. Dette var en evne han i særlig grad utviklet på 1850-tallet mens han var offiser i hæren. Tolstoj kjempet i den blodige beleiringen av Sebastopol under Krimkrigen, en gruoppvekkende erfaring som snudde opp ned på Tolstoj's liv: fra regulær soldat til å bli overbevist pasifist. En avgjørende hendelse var når han ble vitne til en offentlig henrettelse i Paris i 1857, og han så det avkappede hodet falle ned i en boks under henrettelsestedet. Det overbeviste ham om at statens og dens lover ikke bare var brutale, men tjente til å beskytte interessene til de rike og mektige. Tolstoj var på vei til å bli anarkist.

(fortsettes)

Maleriet er malt av den kjente russiske kunstneren Ilya Repin i 1889, og forestiller Tolstoj som er ute på markene og pløyer.