Forsøket på å kontrollere Den Hellige Ånd

I min fastelesning av Forkynneren - eller Kohelets bok - har jeg kommet til kapittel 8. Der leser jeg et vers om vinden:

"Ingen har makt over vinden så han kan holde den tilbake ..." (v.8)

Jeg leser og utbryter: heldigvis!

Og kommer til å tenke på Jesu egne ord:

"Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden." (Joh 3,8)

Vinden blåser dit den vil.

Den Hellige Ånd er fri. Det er menneskets dårskap når vi forsøker å fange den, kontrollere den. Det er den anglikanske presten Russ Parker som kaller Den Hellige Ånd for "en vill ånd". Han lar seg ikke temme.

William Temple, som var erkebiskop av Canterbury i de skjebnesvangre årene 1942-1944 og som døde på sin post, skrev dette, her i min oversettelse:

"Når vi ber: 'Kom, Hellige Ånd', er det best vi vet hva vi gjør ... Hvis vi nedkaller Ham, må vi være rede for den herlige smerten det innebærer å bli fanget av Hans kraft og komme oss ut av vår trange bane og inn i Den Allmektiges hensikter..."  (Archbishop William Temple: Readings in St.John's Gospel).

Det er kanskje menneskefrykten som får oss til å forsøke å temme Guds vind? Frykten for hvordan andre vil reagere. Vi leser om pinseunderet i Jerusalem og tenker kanskje innerst inne: Jeg håper ikke det skjer på samme måten her:

"Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt..." (Apg 2,1-2)

Uten å beskylde bibeloversetterne i Bibelselskapet for noe som helst, undrer jeg meg over hvor tam denne oversettelsen av pinseunderet er. I Bibelforlagets oversettelse: Bibelen Guds Ord oversettes det nemlig slik:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra Himmelen, SOM AV EN STORMENDE, MEKTIG VIND, og den fylte hele huset der de satt."

Det er forskjell på "en kraftig vind" og "som av en stormende, mektig vind." Jeg liker villskapen i beskrivelsen av pinsedagen.

Russ Parker skriver, her i min oversettelse: "Vi har presentert en alt-i-ett Den Hellige Ånd, en designer-laget levende Gud, som synes å være en slags eliksir av en spennende erfaring i stedet for det mektige og utemmelige livet i Gud." (Russ Parker: The Wild Spirit, Triangle, side 1).

I dag ber jeg:

KOM, HELLIGE ÅND!

Kom, bli, gå!

I går ble jeg minnet om noe Henri Nouwen (bildet) sa i forbindelse med en tale han holdt i Toronto. Det er den anglikanske presten og forfatteren Russ Parker som nevner dette i sin bok "The Wild Spirit". Russ Parker skriver:

"Nouwen sa: Jesus kaller oss ikke og så sender Han oss ut."

I første omgang høres jo dette ut som om Henri Nouwen tar feil. Men så skriver Parker:

"Husker du beretningen fra Markus-evangeliet hvor vi kan lese om at Jesus kaller sine første disipler? 'Han gikk så opp i fjellet. Der kalte han til seg dem han selv ville, og de kom til ham. Han tok ut tolv som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne." (Mark 3,13-14) Nouwen understreket at misjonsmodellen til Jesus var denne: kom, bli, gå!"

Så legger Russ Parker til for egen regning:

"Dessverre har vi fokusert på det å komme og gå mens vi har oversett betydningen av bare det å være med Jesus i fellesskap og vennskap."

Vi trenger å vokse inn i denne relasjonen og ut fra denne relasjonen tjene den Herre Jesus med våre liv. Da - først da - vil vi bære frukt og frukt som varer. En slik relasjon gjør oss i stand til å lytte og få del i det Herren vil at vi skal gå videre med.