Kan du hjelpe oss?

Setter du pris på nyhetsoppdateringene på bloggen, og bakgrunnsinformasjonen du kan bruke til å be konkret og målrettet for ulike bønnebehov?

Kunne du tenke deg å hjelpe oss til å nå videre ut?

Vi må gjøre noen nødvendige investeringer for fremtiden i noe teknisk utstyr, som vil gjøre det mulig å nå ut videre med viktig bønneinformasjon og som vil gjøre arbeidet med bønneseminarene lettere. Vi har også noen utfordringer med hensyn til reiser som ikke dekkes av de som inviterer oss. Drivstoffutgiftene og vedlikeholdsutgiftene er store, og de dekkes helt og holdent av egen kasse. Skal vi ta del i komitemøter og strategimøter for konferanser, samtaler med ledere og holde kontakt med nasjonal- og internasjonal bønnetjeneste, må alt dette dekkes via det vi får inn i gaver. Våre egne ressurser er svært begrensede, etter at vi har dekket våre egne bo- og oppholdsutgifter. Akkurat nå er arbeidet inne i en krise. Blant annet ser det ut til at vi må avlyse deltagelsen i et viktig møte i Sverige.

Bønnearbeidet utvides også til å gjelde andre land. Derfor er vi avhengige av at noen har tro på det vi gjør, og kunne tenke seg å støtte oss. Enten ved en sommergave, eller gi et månedlig beløp.

Du kan støtte oss ved å bruke bankgiro: 1604.04.04345 White Fields Mission.

Det nye navnet på vårt bønnearbeid

'Selah' er det nye navnet for vårt bønnearbeid. Det uttrykker selve essensen, selve nerven, navet, om du vil, i det vi ønsker å løfte fram: den kontemplative pausen.

'Selah' ønsker å ta på alvor at mennesket er skapt i Den treenige Guds bilde: som ånd, sjel og kropp. Og som treenige mennesker, ønsker vi å hjelpe den enkelte til å leve et liv i Guds nærhet, i deres hverdagsliv. Vi ønsker å fremelske et bønnens språk, hvor ordene bare er en del av dette språket. Vi er bærere av Den Hellige Ånd, som kroppen er et tempel for. Målet med våre liv er at 'vi skal bli forvandlet til Kristi bilde'.

I den travle hverdagen mange mennesker lever, innser vi at vi har behov for pustepauser. Et 'selah'-øyeblikk hvor man fysisk stanser opp, lar Guds ord få sjansen til å synke inn, en pause hvor en i stillhet lærer seg til å lytte til Guds stemme, hvor en dveler ved og betrakter Ham som vi vet elsker oss. Da trenger vi en livsrytme, og det er denne bønnens rytme - vandringen med hvilepuls - vi ønsker å leve og hjelpe andre å finne.

Du kan lese mer her: http://www.monastisk.blogspot.com