Viser innlegg med etiketten Symlon den yngste. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Symlon den yngste. Vis alle innlegg

søndag, mai 11, 2008

Din sannhet er mitt åndedrag



Det hører med til min troshistorie at jeg både kjenner inspirasjon og hvile ved å be med ordene til mennesker, som har gått veien før meg. Nå ber jeg daglig tidebønnene, som er bønner hentet fra Salmenes Bok. De er slitestrerke. Men Kirken har også et vell av andre bønner, bedt av hellige menn og kvinner gjennom Kirkens historie. I dag - på første pinsedag, deler jeg tre av disse bønnene med bloggens lesere. Den første er av Efraim Syreren (ikonet):

At Du har skapt oss er kilden til alt godt, at Du holder oss oppe er kilden til all velsignelse, at Du tukter oss er kilden til all kunnskap og at Du vekker oss opp er kilden til alt liv. Jeg takker Deg for Din barmhjertighet. Din sannhet er mitt livs åndedrett.

Den andre bønnen er av Isak fra Antiokia:

Å Gud, Herre over levende og døde, jeg vil bare Deg! Se til meg i barmhjertighet og gi meg tid til bot før det er for sent! Jeg lengter ikke etter det jordiske lyset, men etter alt som kan modnes fram i det. Herre, gjør mine aks tunge av korn, så kan innhøstningen begynne! Fyll mine druer med vin, så kan vinarbeiderne komme.

Den tredje bønnen er av Symlon den yngste, og passer så godt denne dagen:

Kom sannhets lys, kom evige liv, kom tildekkede hemmelighet! Kom herlighet uten navn! Kom du usigelige, kom du evige jubel, kom du lys som aldri dør ut! Kom du som er etterlengtet av alle de elendige. Kom, du den eneste, til den ensomme - for ensom er jeg som taler. Kom du som har satt meg ensom og alene på jorden. Kom du som er blitt min lengsel - ja, du har skapt meg slik at jeg må lengte etter deg, selv om intet menneske kan nå deg. Kom, du min ånd og mitt liv. Kom, du min glede og min ære, min trøst i all evighet. Jeg takker deg, - du er blitt meg en dag uten kveld, en sol uten solefall, for du har ikke et sted der du kan skjule deg, du som fyller hele verden med din makt.

Den siste bønnen har jeg gjengitt en gang tidligere på denne bloggen. Det gjør noe med meg å be disse bønnene, de lodder djupt og det er ekstra sterkt å vite at de er blitt bedt i hundrevis, for ikke å si et par tusen år eller deromkring.