Nå har mørket falt på denne fjerde søndagen i advent, og våre jødiske venner kan begynne feiringen av årets Lysfest. Den står omttalt i vårt Nytestamente som 'tempelvielsens fest', og Johannes lar oss forstå at den ble feiret på vinteren, jfr Joh 10,22. Tempelvielsens fest var i aller høyeste grad en profetisk begivenhet. For min egen del feirer jeg begge deler - både advent og Kristi føfselsfest og Hannukah eller Lysfesten. Jeg kan memlig ikke få nok lys i desembermørket!
Men hva er så Hanukkah? Det er en åtte dager lang "lysenes festival", som feires med en nattlig menorabelysning, spesielle bønner og stekt mat. Det hebraiske ordet Hanukkah betyr "innvielse", og er derfor navngitt fordi det feirer gjeninnvielsen av Det hellige tempel. Kan også staves Chanukah.
Hanukkah begynner på kvelden før Kislev 25 og fortsetter i åtte dager. På den sivile kalenderen faller den vanligvis sammen med desember måned. Chanukah 2022 feires fra 18. desember til 26.desember.
Hvorfor feires så denne festen?
Jeg siterer fra nettsiden til den jødiske organisasjonen Chabad, her i min oversettelse: "I det andre århundre fvt ble Det hellige land styrt av seleukidene (syrisk-grekere), som prøvde å tvinge Israels folk til å akseptere gresk kultur og tro i stedet for overholdelse av mitzvah og tro på G-d. Mot alle odds beseiret en liten gruppe trofaste, men dårlig bevæpnede jøder, ledet av Makkabeeren Juda, en av de mektigste hærene på jorden, drev grekerne ut av landet, tok tilbake Det hellige tempel i Jerusalem og gjeninnviet det til tjeneste for G. -d.
Da de forsøkte å tenne templets Menorah (den syv-armede kandelaberen), fant de bare en enkelt krukke med olivenolje som hadde unnsluppet forurensning av grekerne. På mirakuløst vis tente de menorahen og en-dags tilførsel av olje varte i åtte dager, til ny olje kunne tilberedes under forhold med rituell renhet. For å minnes og offentliggjøre disse miraklene, ble Hanukkah-høytiden innviet."
Her ser vi den profetiske betydningen av denne høytiden, som handler om en hellig innvielse til Herren, en tilbakevendig og en gjenopprettelse av det som har vært Guds forordinger og planer fra begynnelsen av.
Selve hjertet av Hanukkah-feiringen er den nattlige menorabelysningen. Menorahen rommer ni flammer, en av dem er shamashen («attendanten»), som brukes til å tenne de andre åtte lysene. Den første natten tenner vi bare én flamme. Den andre natten tennes en ekstra flamme. Innen den åttende natten av Hanukkah tennes alle de åtte lysene.
Fredag ettermiddag må man passe på å tenne menoraen før sabbatslys tennes, og neste kveld skal de tennes først etter at sabbaten er over.
Spesielle velsignelser resiteres, ofte til en tradisjonell melodi, før menorahen tennes, og tradisjonelle sanger synges etterpå.
En menorah tennes i hver husholdning (eller til og med av hver enkelt i husholdningen) og plasseres i en døråpning eller et vindu. Menorahen er også tent i synagoger og andre offentlige steder. De siste årene har tusenvis av menoraher dukket opp foran rådhus og lovgivende bygninger, og i kjøpesentre og parker over hele verden.
Jødene resiter den spesielle Hallel-bønnen daglig, og legger til V'Al HaNissim i sine daglige bønner og i bordbønnen etter måltidene, for å gi lovprisning og takksigelse til Gud for «å gi de sterke i hendene på de svake, de mange i hendene av de få ... de ugudelige i de rettferdiges hender.»
