Vi står til ansvar for våre egne liv

Husk at hver av oss står til ansvar for våre egne liv. Når alt er blitt sagt og gjort, må våre navn bringe ære til Kongernes Konge.

Må ditt arbeid i kjærlighet bli 'tallrike som stjernene på himmelen' (5.Mos 1,10) for Guds rikes skyld.

- Pastor Jay Francis (bildet), 1945-

Når noen krever deg for svar

Det hender at noen blir usikre når du gir uttrykk for synspunkter som fraviker fra det som har skapt deres trygghet. Tilhører du en bestemt gruppering kreves det av deg at du ikke trer utenfor den oppmerkede stien, men holder deg på trygg avstand fra synspunkter og meninger som er fremmedartede eller tilhører en annen sammenheng enn din egen.

Enkelte ganger kan slike rammer kjennes ganske begrensede og klamme.

I den siste tiden har noen stilt meg til ansvar. De krever av meg et svar. Hva om jeg ikke ønsker å tilfredsstille denne trangen etter å sette meg i bås? Hvorfor skal jeg stå til rette overfor andre som i utgangspunktet ikke vil meg noe godt? Skal jeg velge å svare for å tilfredsstille deres trang etter å få avklart hvor jeg hører hjemme så jeg slipper deres mas, og dermed også bli satt i bås eller unngå å bli satt i bås?

Et ord av Paulus har kommet til meg mens jeg har strevd med disse spørsmålene og problemstillingene:

'Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener'. (Gal 1,10).

Det er virkelig et utfordrende ord. Når jeg leser evangeliene ser jeg også at Jesus ikke svarte på alt Han ble spurt om. Særlig ikke av de som var ute etter å sette Ham i bås. Han stilte dem gjerne et motspørsmål som ofte avdekket deres motiver for å spørre.

Svarer du som forventet er du i grunnen trygg. Da spørres det ikke mer. Da er du innenfor. Akseptert. Som en av oss. Da spiller det i grunnen ingen rolle om hvordan du lever, bare du svarer med de forventede ordene.

Men jeg vil gjerne vokse og modnes. Reflektere. Endre meg, om det trengs. Derfor velger å være sammen med mennesker fra andre sammenhenger enn mine egne. Lytte. Vurdere. Lære. Kanskje bli mer ydmyk i forhold til at verken jeg eller den tradisjonen jeg representerer ser alt. Noen av de jeg omgås levde for hundrevis av år siden. Jeg har funnet ut at flere av dem er milelangt unna noen av våre moderne teologer hva angår åndelig innsikt og erfaring. De er ikke overfladiske, men lodder djupt.

Jeg er trygg i min overbevisning og i mitt teologiske ståsted, derfor er jeg ikke redd for å møte andre som ser ting annerledes enn meg. Men en ting er jeg lei: de som krever av meg at jeg skal være som dem i alle ting, for å bli akseptert og regnet med.

Noen år nå har jeg dvelt mye ved Jesu ord: 'Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere...' (Joh 14,27)

Noe og noen kan stjele den freden ved å flytte fokus fra Jesus til å bli anerkjent av andre. Men denne freden vil jeg strebe etter å beholde. Og da spør jeg meg til stadighet: Hva stjeler min fred?

Å holdes ansvarlig når det gjelder eget levd liv

John Piper (bildet), den tidligere hovedpastoren for Betlehem Baptist Church i Minneapolis, Minnesota, USA, er opptatt av at alle som er medlemmer av en menighet er med i mindre grupper hvor medlemmene av gruppen holdes ansvarlige overfor hverandre.

Han har et opplagt poeng, ikke minst i vår individualistiske tid, hvor de fleste lever for seg selv og ikke står til ansvar med sitt liv overfor noen. Når noen gis rett til å spørre hvordan man har det med Gud, hvordan man lever i tråd med Guds ords ordninger, og man må svare for seg, så er det ikke så lett å leve med skjulte synder!

John Pipers budskap har sin bakgrunn fra Hebr 10,24-25:

'Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamlig, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg'.

Her er hovedpoengene i Pipers preken:

1) Vi er befalt å møtes i mindre grupper, ansikt til ansikt.
2) Vi er befalt å bryte med dårlige vaner og å unngå slike ansikt til ansikt møter
3) Etter hvert som dagen for Jesu gjenkomst nærmer seg så skulle det overbevise hverandre om å møtes oftere og mer intenst
4) Våre ansikt til ansikt møter er ment å oppmuntre hverandre til kjærlighet
5) Vi oppmuntrer hverandre til kjærlighet ved å minne hverandre om de store og herlige Guds løfter.

Du kan lese eller lytte til hele budskapet her:

http://www.desiringgod.org/resource-library/sermons/battling-unbelief-together