Jeg har blitt stadig mer bekymret over mangelen på dømmekraft blant de hellige. Grunn tenkning er ikke en dyd. Å argumentere ved hjelp av offentlige og populære meninger betyr ikke at kilder nødvendigvis er verifiserbare. Å bruke personangrep for å angripe de som er uenige er ugudelig. Arroganse er ugudelig. Å opptre som om vi er moralsk overlegne er ugudelig.
Dette er ikke nytt. Paulus advarer mot alt dette i forhold til fyrstene og maktene i sitt brev til kolosserne. Alt dette er knyttet til gnostisismens eldgamle usannheter, som ser ut til å florere mer og mer i den populære kirken i disse dager. Vi tilslører brevet til Kolossæ og kirsebærplukkede vers og siterer dem og tror vi forstår dem mens vi ikke klarer å forstå dybdene og betydningen av det Paulus strider om når han snakker om menneskelig tradisjon, filosofi og tomt bedrag (som ikke er at Paulus fordømmer filosofi, slik han bruker det i mange av sine teologiske argumenter), men bruker heller filosofi på svikefull måte, og opinionen.
De hellige blir stadig mer mottakelige for maktene og skjønner ikke hvor selve kirken trenger å reformeres. Grunn tenkning forherliger ikke Kristus. Jesu etikk i Bergprekenen blir i stor grad ignorert i populismen. Du kaster ikke ut disse tingene i forhold til maktene. Du lever inn i korset og det bringer reform i kirken først. Kulturen kan bare påvirkes når kirken kroppsliggjør korsfestelse av kjødet, og selvoppofrende kjærlighet, i Kristus. Vi vil alle bli testet av ild. Noen lar det gjøre dem nøkterne, andre tilslører den virkeligheten som om den ikke allerede er blitt manifestert, og avslører våre egne brudd og kompromiss. Ydmykhet er viktig. dømmekraft betyr noe. Gudfrykt er viktig. Kjærlighet betyr noe. Det korsfestede livet er viktig for oss alle.
- Dr.Mark Chironna/ Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
