Tidsskiftet Strek har kommet ut med sitt andre nr i år. I lederen tar redaktør Asle Finnseth opp noe særdeles interessant, nemlig bruken av såkalt "intinksjon" i forbindelse med nattverdfeiringen. Det vil si: vinen og brødet deles ikke ut hver for seg. I stedet dyppes brødet i vinen.
Asle Finnseth reiser problemstillingen: Er dette nattverd? Han skriver:
"Evangeliene er helt entydige om hva som skjedde da Jesus innstiftet nattverden. Når de inntok de hellige måltidet, lovte han å hengi seg til dem i to skikkelser: brød å spise, vin å drikke. 'Ta imot og spis! Dette er min kropp.' 'Drikk alle av den! For dette er mitt blod....' Slik - tenker jeg - ville han knytte det hellige til en handling som er elementært menneskelig og livsnødvendig. Spise et brød. Drikke fra et glass. Gjennom 2000 års kirkehistorie har kirken - i alle sine hovedgrener - gjort slik Jesus bød. Intinksjonen var en unntaksordning, for sykesengen eller dødsleiet, beregnet for den som hadde vanskelig med å tygge. Så har tusen år med teologisk systembygging og spissfindige abstraksjoner gjort sitt. Nattverdselementene, ikke minst brødet, er løftet ut av sin hverdagskontekst. Det er avinkarnert, blitt til et oblat, til noe som knapt lat seg gjenkjenne som jordisk grøde og livsnødvendighet. Dette - symbolet for brød - er det vi nå skal dyppe som et trekkpapir i vinen. Og det skal skje med en viss fart, med trykket fra køen som et mentalt dytt i ryggen."
Uthevelsen er min. Jeg skulle ønske vi kunne få en bred diskusjon om dette. Selv har jeg skrevet en rekke artikler her på bloggen om det jeg benevner som brødsbrytelsen. Nattverd betyr jo egentlig aftensmat. Det var "mens de holdt måltid" at "Jesus tok et brød og brøt det ..."
Problemet, slik jeg ser det, er ikke bare intinksjonen eller oblaten, men også selve formen. Dette at vi har tatt brødsbrytelsen ut av selve måltidet, og gjort brødsbrytelsen til noe uavhengig av selve måltidet. Det er trist, av flere årsaker.
Måltidsfellesskapet - det å spise sammen - er jo både sosialt, men også symbolsk svært innholdsmettet. Apostelen Paulus skriver i 1.Kor 10,16: "Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi kropp." (min uthevelse)
En liten oblat hjelper ikke folk til å forstå symbolikken her. Brødet som brytes symboliserer jo Kristi kropp. Og nå skal vi ikke engang få brød og vin, men bare brød som dyppes i en felles kalk.
Jeg spør også om måten vi feirer nattverd på i våre frikirkelige sammenhenger virkelig feires på bibelsk måte. Mitt svar er nei. Vi burde ikke ta nattverdfeiringen ut av måltidsfellesskapet. Finnes det noe bibelsk belegg for å gjøre det?
Hva mener bloggens lesere?
