Ganske enkelt genialt

Genialt! Ganske enkelt genialt! To nonner utfordrer hele den mektige amerikanske våpenlobbyen og våpenindustrien, og vinner viktige seire.

Det var så oppmuntrende å lese Asle Finnseth's reportasje i Vårt Land lørdag! Den utrolige historien om de to nonnene - søster Judy og søster Val, begge 77 år gamle, viser til fulle at kjærlighet til Gud gjør oppfinnsom. Men det slår meg: det må til noen skikkelige kvinnfolk for å finne løsninger på galskapen i denne verden.

Nå skal ikke jeg ødelegge leseopplevelsen ved å fortelle deg alt i den velskrevne artikkelen til journalist Finnseth, om du ikke har lest den, men bare gi deg en smakebit.

Det geniale med de to nonnene er at de kjøpte aksjeer i selskaper som produserer våpen, slik at de kan utøve innflytelse innenfra og forsøke å få til endringer. Hvorfor har ingen tenkt på det før? Det måtte til noen nonner. Om det nytter? Hør bare:

Ved generalforsamlingen til Sturm Ruger, USAs største produsent av skytevåpen til privat bruk, 8.mai i fjor, fremmet nonnene et resolusjonsforslag som handlet om begresninger av skader assosiert med våpenprodukter. Som forslagsstillere eide de bare 0,009 prosent av i alt 17 millioner aksjer. Men hvis resolusjonen fikk flertall, ville Sturm Ruger & Co Inc få forelagt tre krav:

* Å utrede selskapets risiko for tap av omdømme og inntekter knyttet til våpenvolden i USA.

* Å bevise at selskapet følger med i, og registrerer voldsepisoder der Rugers rifler, revolvere og pistoler blir brukt.

* Å dokumentere hva selskapet gjør for å utvikle og produsere sikrere våpen og våpenprodukter.

Ingen trodde resolusjonen skulle bli vedtatt. Bortsett fra de katolske nonnene. Men hele 69 prosent stilte seg på nonnenes side! Resolusjonen ble vedtatt.

Det nytter!

Og det er det virkelig behov for. Hør bare:

* Hvert år drepes i snitt 36.383 amerikanere med håndvåpen.
* USA har 25 ganger flere drap med håndvåpen per år enn andre høyinntektsland
* Håndvåpen er den nest hyppigste dødsårsaken i USA
* Nærmere en million nålevende amerikanske kvinner har blitt skutt eller skutt mot av partneren.
* 58 prosent av voksne amerikanere oopgir at i løpet av livet sitt har enten de selv, eller noen de har omsorg for, opplevd vold med håndvåpen.

Brød som dyppes i vin - er det egentlig nattverd?

Tidsskiftet Strek har kommet ut med sitt andre nr i år. I lederen tar redaktør Asle Finnseth opp noe særdeles interessant, nemlig bruken av såkalt "intinksjon" i forbindelse med nattverdfeiringen. Det vil si: vinen og brødet deles ikke ut hver for seg. I stedet dyppes brødet i vinen.

Asle Finnseth reiser problemstillingen: Er dette nattverd? Han skriver:

"Evangeliene er helt entydige om hva som skjedde da Jesus innstiftet nattverden. Når de inntok de hellige måltidet, lovte han å hengi seg til dem i to skikkelser: brød å spise, vin å drikke. 'Ta imot og spis! Dette er min kropp.' 'Drikk alle av den! For dette er mitt blod....' Slik - tenker jeg - ville han knytte det hellige til en handling som er elementært menneskelig og livsnødvendig. Spise et brød. Drikke fra et glass. Gjennom 2000 års kirkehistorie har kirken - i alle sine hovedgrener - gjort slik Jesus bød. Intinksjonen var en unntaksordning, for sykesengen eller dødsleiet, beregnet for den som hadde vanskelig med å tygge. Så har tusen år med teologisk systembygging og spissfindige abstraksjoner gjort sitt. Nattverdselementene, ikke minst brødet, er løftet ut av sin hverdagskontekst. Det er avinkarnert, blitt til et oblat, til noe som knapt lat seg gjenkjenne som jordisk grøde og livsnødvendighet. Dette - symbolet for brød - er det vi nå skal dyppe som et trekkpapir i vinen. Og det skal skje med en viss fart, med trykket fra køen som et mentalt dytt i ryggen."

Uthevelsen er min. Jeg skulle ønske vi kunne få en bred diskusjon om dette. Selv har jeg skrevet en rekke artikler her på bloggen om det jeg benevner som brødsbrytelsen. Nattverd betyr jo egentlig aftensmat. Det var "mens de holdt måltid" at "Jesus tok et brød og brøt det ..."

Problemet, slik jeg ser det, er ikke bare intinksjonen eller oblaten, men også selve formen. Dette at vi har tatt brødsbrytelsen ut av selve måltidet, og gjort brødsbrytelsen til noe uavhengig av selve måltidet. Det er trist, av flere årsaker.

Måltidsfellesskapet - det å spise sammen - er jo både sosialt, men også symbolsk svært innholdsmettet. Apostelen Paulus skriver i 1.Kor 10,16: "Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi kropp." (min uthevelse)

En liten oblat hjelper ikke folk til å forstå symbolikken her. Brødet som brytes symboliserer jo Kristi kropp. Og nå skal vi ikke engang få brød og vin, men bare brød som dyppes i en felles kalk.

Jeg spør også om måten vi feirer nattverd på i våre frikirkelige sammenhenger virkelig feires på bibelsk måte. Mitt svar er nei. Vi burde ikke ta nattverdfeiringen ut av måltidsfellesskapet. Finnes det noe bibelsk belegg for å gjøre det?

Hva mener bloggens lesere?