I mitt eget fellesskap, med mange alvorlig funksjonshemmede menn og kvinner, er ikke den største kilden til lidelse selve handikappet, men de medfølgende følelsene av å være ubrukelig, verdiløs, ikke verdsatt og uelsket. Det er mye lettere å akseptere manglende evne til å snakke, gå eller mate seg selv enn det er å akseptere manglende evne til å være av spesiell verdi for en annen person. Vi mennesker kan lide enorme savn med stor standhaftighet, men når vi føler at vi ikke lenger har noe å tilby til noen, mister vi raskt grepet om livet. Instinktivt vet vi at livsgleden kommer fra måtene vi lever sammen på, og at livets smerte kommer fra de mange måtene vi ikke klarer å gjøre det bra på.
- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
