Betydningen av å memorere Bibelen, del 4

Her er fjerde og siste del av intervjuet med metropolitt Kallistos Ware om betydningen av å memorere Bibelen. Den forrige ble publisert fredag 4.april.

CM: Er det noen ressurser du vil anbefale når det gjelder det å memorere Skriften:

KW: Det er kanskje to måter å lese Bibelen på. En er å følge Kirkeårets tekster. En slik kalender vil fortelle deg hvilke daglige skriftsteder som er utvalgt for å følge kirkeårets liturgiske syklus. For hver dag er det noe å lese fra brevene og evangeliene. Og så, under fastetiden leser vi fra Det gamle testamente. Fordelen med å lese Bibelen på denne måten er at vi leser den sammen med Kirken. Dette er de utvalgte lesningene for dagen som blir benyttet av ortodokse fra hele verden.

Men bakdelen med dette er at, de daglige lesningene fra Skriften ofte er veldig korte, og de er ikke sammenhengende. Så, vi får et slags fragmentert bilde av Skriften. Kanskje det er av det gode å finne en alternativ måte å lese Skriften på, som handler om å velge seg en bok og lese den fra begynnelse til slutt. Les 20 vers, 30 vers eller et helt kapittel. Velg, selvsagt, en bok som kan være til hjelp for deg, som for eksempel Job eller Salmene som du finner i Det gamle testamente, eller fra Det nye testamente evangeliene, eller et hvilket som helst skrift fra Det nye testamente.

Så dette er to måter å lese Skriften på. Og hvis vi ønsker å trenge djupere inn i Skriften, er den andre måten å foretrekke. Så kan vi bruke bibelkommentarer. Vi har en egen ortodoks Studiebibel, som langt det er mulig, gir oss verdifull hjelp. Men kommentarene her er svært korte, og ikke nok egentlig. Hvis vi virkelig vil gå djupere inn i Skriften - og dette krever virkelig anstrengelser - så ønsker vi å forstå hvordan Kirkefedrene leste Skriften.

------

Jeg kan legge til følgende for egen regning: Metropolitt Kallistos Ware skriver ut fra et ortodoks perspektiv. I Norge utgir Verbum en egen kalender som tar oss med gjennom kirkeåret, med utvalgte tekster fra Bibelen og med lesninger for alle søndagene. Bibelleseringen har også gode bibelleseplaner, og det finnes en svært god norsk Studiebibel som heter Ressurs.

Her er linker til disse sidene:

http://www.bibelleseringen.no/

http://www.norsk-bibel.no/

Kirkeårets bibelleseplan får du kjøpt i en bokhandel.

Betydningen av å memorere Bibelen, del 3

Her fortsetter samtalen mellom fader Christopher Metropulos og metropolitt Kallistos Ware (bildet), om betydningen av å memorere Bibelen. Forrige artikkel ble publisert i går:


CM: Jeg ønsker å sitere Hebr 4,12 hvor det heter: 'For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg og er dommer over hjertets tanker og motiver'. Tal med oss, om du vil, om hva vi kan lære av dette ene og veldig kraftfulle verset om Skriftens hensikt og hvilken innflytelse den har på våre liv.


KW: Ja, gjerne det. Vi skulle se alle ord i Skriften som adressert til hver enkelt av oss personlig. Fedrene pleide å si: 'Når du leser noe i Skriften, ikke forsøk å tilegne det andre. Tilegn deg det selv'. Så vi skulle lese Skriften som om den var et personlig brev til meg. Og vi skulle derfor søke når vi leser den for en personlig tilegnelse. Hva betyr dette for meg i dag, og for det livet jeg lever nå. Når jeg leser Evangeliene, så er det Kristus som taler til meg. Og jeg inviteres til et gjensvar, en respons.


Så det er på denne måten, akkurat som Hebreerbrevets forfatter skriver, at Skriften er en utfordring til oss. En utfordring om å se, og forstå hva dette betyr for meg? Og hvordan skal det jeg leser forandre meg?


(fortsettes)

Betydningen av å memorere Bibelen, del 2

Her fortsetter samtalen mellom fader Christopher Metropulos og metropolitt Kallistos Ware (bildet), om betydningen av å memorere Bibelen. Forrige artikkel ble publisert i går:

CM: Så vakkert sagt. Bibel-memorering kjenner jeg igjen fra de presbyterianske skolene mine barn har gått på. Det er veldig populært i protestantiske sammenhenger. Barna kom hjem og sa: 'Hva er ukens Bibelvers?' Og de ville lære det, og fremsi det. Jeg ble så begeistret for dette. Men jeg kjenner jo også til at mange mennesker har ikke en slik luksus. De har ikke muligheten til å ha sine barn barna i en slik kirke eller på en 'religiøs' skole. For de av oss som er ortodokse, så er det ikke så mange ortodokse skoler. Vi har noen. Men det synes som om denne memorerings-prosessen har falt ut av radaren for de ortodokse kristne.

KW: Ja, jeg er redd den har falt ut av radaren, som du ordlegger deg. Og det er noe jeg synes er svært beklagelig. I tidligere tider var det ikke slik. Kirkeretten sier at ingen biskop skal kunne konsekreres om de ikke har lært Salmenes bok utenat. 150 salmer. Det betyr jo at nærmest alle nålevende biskoper er ukanoniske. Fordi de ikke følger kanon.

Vel, kanskje det er uoppnåelig i vår tidsalder, men det viser at det var en tid i Den ortodokse kirke hvor det å lære Skriften utenat og i særdeleshet Salmene var noe som var forventet. Før jeg ble ordinert som diakon insisterte biskopen på at jeg ikke kunne bruke Liturgiboken. Jeg måtte være i stand til å fremsi alle litaniene og de andre delene diakonene fremsier - utenom opplesningen av evangeliene - utenat. Og jeg måtte gjøre det på gresk, ikke på morsmålet mitt.

Vel, det var ikke så vanskelig, så jeg er glad for at jeg lærte meg kunsten å memorere. Det betyr at når du har lært deg noe utenat, så kan det komme tilbake til deg helt spontant når du trenger det. Du vil være i stand til å sitere Skriften og bruke Skriften som en daglig guide overfor ulike utfordringer.

Vi ortodokse har noe å lære av protestantene! Vi trenger virkelig, i vår ortodokse undervisning, og gi større rom for å lære noe utenat.

(fortsettes)

Betydningen av å memorere Bibelen, del 1

Dette er ikke bare en svært interessant artikkel, men den kan bli til stor åndelig hjelp for den som leser den.

Den er skrevet av metropolitt Kallistos Ware (bildet), og handler om betydningen av å memorere skriftsteder fra Bibelen.

Jeg har valgt å oversette den til norsk, slik at mange kan få del i dens innhold. Her er noen av de spørsmål som tas opp i artikkelen:

* Hvorfor tilbringe tid på å memorere Skriften når du kan lese den på din smarttelefon? * Hvorfor får bibelmemorering mindre oppmerksomhet i ortodokse kretser enn i protestantiske? * Hva kan Hebr 4,12 lære oss om Skriften og dens innflytelse den har på våre liv? * 

Artikkelen er et nedtegnelse av en radiosamtale mellom fader Christopher Metropulos (heretter kalt CM) og metropolitt Kallistos Ware (heretter kalt KW).

CM: La oss begynne med det opplagte spørsmål: Vi kan lese Skriften når som helst vi ønsker det i en trykt utgave. Nå kan vi vil og med lese den på datamaskinen vår, eller på våre smart-telefoner, når vi sitter på bussen, når vi går - så hvorfor skulle vi tilbringe tid med å memorere Skriften?

KW:  Bibelen er så lett tilgjengelig i så mange utgaver. Vi trenger ikke betale så mye heller for å skaffe oss en. På grunn av dette - er jeg redd - behandler vi den ikke alltid med den respekt og med følelsen av under og takknemlighet som vi burde. Jeg kan huske en reise til Russland - som lik meg - underviste ved universiteter. Dette var under kommunist-tiden, når det var vanskelig å skaffe Bibler. Jeg smuglet derfor inn noen eksemplarer av Bibelen.

Ved en anledning besøkte en kirke, og det ikke var mange mennesker rundt meg, snakket jeg med en gammel dame og sa til henne: Vil du ha et eksemplar av Bibelen?

Hun svarte: 'Å, hele mitt liv har jeg ønsket å ha min egen Bibel'. Så la hun til: 'Jeg har en venn, som har en Bibel, og noen ganger låner jeg den av henne og leser den'.

Dette forundret meg. Vi tar for gitt at vi har tilgang til en Bibel. Men slik var det ikke under kommunisttiden i Russland. Og så gav jeg henne et eksemplar av Bibelen. Vi var i kirken og hun tok den og la den på en lesepult, åpnet den og begynte å lese. Hele tiden tegnet hun seg med korset, og bøyde seg djupt, mens tårene rant.

Min venn sa til meg: 'Hvis vi gir bort en Bibel til en av våre kollegaer på det teologiske fakultetet, vil vi få samme reaksjon da?' Det åpnet virkelig mine øyne for den store gaven som Bibelen er. Og hvordan vi, i Vest, tar denne gaven for gitt. Men ofte er det slik at kristne som blir forfulgt ikke har tilgang til Bibler.

Nå er situasjonen i Russland mye bedre, men i de dagene var Bibelen en sjelden og svært verdifull bok. Vi skulle virkelig ha den følelsen som den gamle damen hadde, når hun gråt fordi hun hadde sin egen Bibel.

Så - hvorfor lære ting med hjertet, hvis vi har smart-telefoner og datamaskiner? Jeg benytter ikke slike ting selv. Jeg leser bøker. Men så er det nå slik at jeg tilhører en annen tid. Jeg er hva C.S Lewis kalte 'en gammel vestlig mann', en art som er i ferd med å bli utryddet. Likevel - når det er slik at det er så lettvint med smart-telefoner og datamaskiner, hvorfor da memorere Skriften?

Svaret er - memorering setter sitt avtrykk og preger oss. Når vi memorerer så merker vi oss ordene i vårt hjerte. Ved å memorere gjør vi Skriften til en del av oss selv. Det - tror jeg - er verdien av å lære ting gjennom mitt hjerte. Og jeg husker enda disse versene jeg har lært meg, selv om det er over 65 år siden!

For eksempel: 'Gå til mauren, du late, se hva den gjør og bli vis'. Jeg kan sitere mye mer enn det, men jeg skal spare deg for det. Men ja - memorering gjør versene til en del av oss. Så vi kan virkelig si med Salmene: 'Ditt ord er en lykte for min fot og et lys på min sti'.

(fortsettes)