Kloke ord om Zimmerman-saken

R. Loren Sandford (bildet) har skrevet den klokeste kommentaren så langt i den såkalte Zimmerman-saken. Den ble offentliggjort i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Charisma i dag. R.Loren Sandford er pastor for New Song Church i Denver, og sønn av Paula og John Sandford. Her følger min oversettelse:

Dommen i Zimmerman-saken er forkynt og vi merker konsekvensene. Hvor vi går herfra vil ha langtidsvirkninger for relasjonene mellom folkegruppene og enheten i vår nasjon. I lys av dette må jeg be ikke-afrikanske amerikanere om å være forsiktige. Forsøk å se gjennom de brilleglassene mange amerikanere med afrikansk opprinnelse ser Zimmerman-saken. Deres følelser rundt dommen er filtrert gjennom en lang historie som handler om urett. Om dere gleder dere over dommen så vil det bare lyde rasistisk og vil bare sørge for å bære ved til ilden ved å forårsake irritasjon i gamle sår. Historien er virkelig. Sårene er virkelige. Ikke diskuter saken. Lytt heller med medfølelse til den smerten som rasismen har forårsaket i vår nasjon og som vi fortsatt sliter med. Ingenting kan gjøres med selve dommen nå, men vi kan arbeide for å bringe forsoning i kjølvannet av den. Faktisk er dette vårt oppdrag fra Jesus som er Herre over alle, jødene, grekeren, den hvite, den svarte, spanjolen, asiaten og indianeren. Vi må være tjenere for forsoning sammen, spesielt nå.

Hvite amerikanere kan finne på å si til sine fargede brødre og søstre at det bare er å tilgi og så gå videre. Også dette vil bli oppfattet som rasistisk. Ingen som ikke er svart kan forstå hva denne folkegruppen er blitt tvunget til å tåle gjennom hundrevis av år, og hvor mye som ennå henger igjen i vår egen tid. Du kan ikke begynne å forstå dette før du har tatt deg tid til å lytte på djupet, medfølende og ikke defensivt til deres historier. De svartes erfaringer i denne nasjonen er ikke de hvites opplevelser, og det er galt, ja grusomt å prøve å innføre et hvitt perspektiv på et folk som har levd i et helt annet Amerika enn det som er blitt den hvite majoriteten til del. Om det er noen som skal fortelle våre afro-amerikanske brødre og søstre at de skal tilgi, så er det en afro-amerikaner. For resten av oss er første steg til en reell forsoning å lytte i kjærlighet og medfølelse. Uten denne respekten og æren blir det ingen forsoning.

Jeg forutså en oppblomstring av en etnisk konflikt i USA i de kommende årene. Hendelsen som drapet på Trayvon Martin og rettsaken mot George Zimmerman tjener til å trekke frem de underliggende spenningene som kommer fra århundrer med urett og smerte som fortsetter like inn i vår egen tid. Disse tingene har potensiale i seg til kanalisere opplagret sinne, ja selv vold, som kan skade oss alle, uansett vår etniske bakgrunn. Uansett hudfarge, måten vi reagerer på disse hendelsene og hvilke følelser de adstedkommer vil ganske raskt vise hva slags kristne vi virkelig er.

Jeg velger å forstå. Jeg velger å lytte. Jeg velger å høre på smerten hos mine brødre og søstre. Jeg velger å ikke forsøke å påtvinge mitt eget syn på denne rettssaken på sårede mennesker, uansett hvilket syn det enn måtte være. Rettssaken er over. La helbredelse finne sted og la den begynne med mennesker som virkelig forstår Faderens hjerte.

Kjennetegnene på den første generasjon kristne, del 4

De første kristne var ikke begrenset til å elske sine egne trossøsken. Deres kjærlighet var konkret. Herrens apostel Johannes skrev, inspirert av Helligånden:

"Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvorledes kan han elske Gud som han ikke har sett? Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror." (1.Joh 4,20-21)

Den praktiske kjærligheten til nesten førte til at kristne elsket ved å hjelpe de fattige, de foreldreløse, de gamle, de syke - ja selv de som forfulgte dem. Deres store forbilde var jo Kristus, som hadde sagt:

"Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen." (Matt 5,44-45a)

De første kristne aksepterte dette som en befaling fra deres Herre, ikke som et ideal som ikke kunne praktiseres i det virkelige liv. Guds ord forteller oss at en kristen tar ikke en bror til rettslokalet for å få ham dømt:

"Til skam for dere sier jeg dette! Så finnes det da kke noen vis blant dere, ikke en eneste en, som kan skifte rett mellom sine brødre? Men bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere! Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere heller ikke urett? Hvorfor tåler dere ikke tap? Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre. Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill!" (1.Kor 6,5-9a)

I dag er dette nesten en uhørt tanke, for i dag går kristne til sak mot hverandre. Så ulikt de første kristne, og legg merke til den strenge advarselen fra apostelen på Herrens vegne!