Å være den elskede

 Jeg vender stadig tilbake til fortellingen om Jesu dåp. Den inneholder en grunnleggende sannhet, som ved to anledninger gjentas ved skjellsettende øyeblikk i Jesu liv. Den ene hendelsen skjer ved inngangen til Jesu tjeneste. Den andre er første etappe på veien opp til Jerusalem ved hans lidelse og død. Den første skjer ved jordens laveste punkt, ved Jordan-elven, den andre oppe på et fjell. Setningen jeg tenker på lyder slik: "Og det lød en røst fra himmelen: Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede." (Matt 3,17) 

Disse ordene: "Du er den elskede", avslører den innerste sannheten om alle mennesker. 

Det finnes en røst - en røst som taler ovenfra og innenfra og som hvisker stille: "Du er min elskede". Jeg innrømmer at det ikke er lett å høre den røsten i en verden fullt av andre røster som roper: 'du er mislykket, du er stygg, du er verdiløs, du er ingenting verdt - Om du ikke kan bevise det motsatte.' Så starter stresset, kampen for å overbevise seg selv og andre om det motsatte. Disse negative røstene er så høylytte at det er lett å tro på dem. Dette er selvforaktens felle.

Selvforakten er det åndelige livets verste fiende, for selvforakten taler imot den røst som sier at vi er elsket. Å være DEN ELSKEDE er å ha funnet den djupeste sannheten om tilværelsen. Men bibelordet sier mer. Det sier: "I ham har jeg min glede." Tenk at Gud har sin gled i meg.

Jeg lytter gjerne til Magnus Malm, den svenske retreatlederen og åndelige veilederen. Nylig hørte jeg en tale hvor han nettopp trakk fram fortellingen om Jesu dåp, og jeg noterte meg følgende: 

'Det som skjer ved Jesu dåp er kilden til hele Jesu offentlige tjeneste. Forholdet er bygget på den relasjon han har til Faderen. Kilden er ikke posisjonen, kompetansen, Åndens gaver eller resultatene, men relasjonen! Kilden er Faderens kjærlighet. Han er trygg i den relasjonen. Der er Jesus alt han kan bli. Det er ikke noe som kan tilføres hans selvfølelse. Om han møter motstand, så trekker ikke det noe fra hans selvfølelse. Han er allerede alt han skal være i sin relasjon til Faderen. Han trenger ikke 'å melke andre' for å få bekreftelse. Jesus har tilgang til denne kilden i sin relasjon til Faderen. Den tryggheten er et must for alt kristent lederskap. Et fritt lederskap, er et ikke manipulerende lederskap. Det knytter ikke folk til seg for å få en selvbekreftelse, men til Jesus.'

Kom inn i Herrens nærvær hvor fryden og gleden finnes

Det hender jeg er innom et kristent nettforum. En av de som skriver der har et kjennetegn: Alt er så veldig alvorlig. Jeg undrer meg på hvor gleden og tryggheten i Herren er blitt av?

Han anklager sine medsøsken for at de ikke ber nok, studerer Bibelen, det er manglende omvendelse, overgivelse, det er manglende tro, manglene iver - stort sett mangler på alle områder. Men det er liten eller ingen erkjennelse over seg selv. Mangler han noe?

Kristenlivet kan bli et eneste stort mas!

Om vi ikke kommer inn i Guds nærvær.

Det forvandler alt.

David, som levde i dette Gudsnærværet, sier det slik: "Fra deg får han evig velsignelse, DU FYLLER HAM MED FRYD NÅR DU ER NÆR." (Salme 21,7)

Og i Salme 16,11 skriver den samme David:

"Du lærer meg livets vei, HOS DEG ER GLEDE I OVERFLOD, FRYD UTEN ENDE, ved din høyre hånd.

I Norsk Bibel leser vi: "FYLDE AV GLEDE ER DET FOR DITT ÅSYN, LIVSSALIGHET VED DIN HØYRE HÅND I EVIGHET."

Det er en tid for å sørge, det er en tid for å bøye seg og bekjenne sine synder, men det er også en tid for glede og dans! Det er en tid for alt, og det kan bli for mye Møllers tran, også i åndelig betydning.

Selvforakten er det åndelige livets verste fiende.