Svermere i sommernatten

Nei, vi snakker ikke om et ufyselig insekt, eller en roman av Hamsun, men om et skjellsord funnet på av Martin Luther, og som av og til resirkuleres i dagens debattmiljø.

Jeg har fulgt en debatt i Dagen om konservative norske lutheraneres støtte til Donald Trump. Jeg skal la innholdet i den debatten ligge, for det blir bråk av slikt. Men i forbindelse med denne debatten, kom en av debattantene til å bruke ordet 'svermieri' om disse konservative lutheranerne. Det skulle de ha seg frabedt! Indignerte ber de om en offentlig beklagelse for å ha blitt sammenlignet med og bli beskyldt for å være svermere. Noe verre enn det kunne de vel ikke bli kalt.

Men retten til å kalle andre svermere, se det, det er en selvfølge. For den godeste lærefader Luther satte dette ordet på de han slett ikke likte, og da først og fremst de forakede 'gjendøperne', anabaptistene. Det er hva ordet anabaptist betyr. I det fremste læreskriftet til våre lutherske venner, Augustana, heter det under punktet om dåpen at de 'fordømmer gjendøperne'.

I de Schmalkaldiske artikler fra 1537, som er et bekjennelsesskrift for de fleste lutherske kirker i verden, formulerer Luther seg slik:

'Vi fastholder da, at Gud ikke gir noen sin Ånd eller nåde unntatt gjennom eller med det forutgående, ytre ord. Dermed kan vi holde stand overfor svermerne, de sokm skryter av at de har fått Ånden uten ordet og forut for det. Deretter setter de seg til doms over Skriften, og det ytre ord tolker de og vrir som de vil... Det er alt sammen den gamle Djevel og slange, som også gjorde Adam og Eva til svermere og førte dem fra Guds ytre ord over i åndelighet og egne meninger...' (Schm.Art III.III,7)

Når Luther kunne skrive dette viser det med all tydelighet at han kjente Døperbevegelsen dårlig. Den hadde nettopp sitt utspring i studiet av Guds ord. De kom sammen i grupper for å lese og studere Guds skrevne ord. Døperbevegelsen er først og fremst en bibelstudie-bevegelse, og basert på Guds ord fattet de sine egne trosbekjennelser. Den første av dem, Schleitheim-bekjennelsen kom allerede i  1557, lenge før noen av de lutherske bekjennelsene. Den er ført i pennen av Michael Sattler. I mai samme år blir han sammen med sin kone arrestert av romersk-katolske myndighetspersoner, ble så dømt for å være vranglærer og deretter henrettet. Denne bekjennelsen jeg nevner er sammen med andre anabaptistiske bekjennnelser gjengitt i boken min: 'En tro verd å dø for.' fra 2012, utgitt på Frihet forlag.

Svermeri-stempelet skule få dramaiske følger for mange anabaptister, som ble dømt av lutheranere for vranglære, torturert, kastet i fengsel og henrettet. Det var ikke bare katolikker som sto bak disse ugjerningene.

Når man kjenner til historien burde man være svært forsiktifg med å bruke ordet 'svermer'. Det er belastende for de som blir kalt det. Selv tilhører jeg en slik kirkelig sammenheng som har fått det stempelet, også personlig. Heldigvis er det kirkelige klima blitt mye, mye bedre, men svermeri-stempelet henger fortsatt igjen. Det er trist.

Karl Johan Hallaråker og svermerne

Karl Johan Hallaråker er utvilsomt en hedersmann, men jeg kjenner meg både trist og oppgitt når denne ledende lutheraneren trekker frem det svært belastende svermerstemplet når han i dagens utgave av Dagen skriver om IMI-kirkens sommerfestival. Jeg skal ikke kommentere hans synspunkt på den profetiske betjeningen som ble gitt under sommerstevnet, men kort kommentere hans ukritiske bruk av begrepet "svermere". I artikkelen han har skrevet skriver Hallaråker:

"Det er eigentleg til ettertanke at ein i ein luthersk (!) bibelskule vil begynna ei såkalt profetlinje i reformasjonsåret 2017. Det gjev assoiasjonar til reformatornnane sin kamp mot reformasjonstidas svermarer. Dei satsa på Anden sin direkte tale. Ordet var ikkje viktig lenger. Luther og hans medarbeidarar var krystallklare i sin kommentar: Ikkje gå og høyr slike predikantar. Dette er ikkje Guds Andes tale."

Svermere på Luthers tid var så mangt. Det fantes grupper som absolutt var svermeriske i sine tanker, men Luther mente også at de man så foraktelig talte gjendøpere også var svermere. De kunne absolutt ikke anklages for å løsrive seg fra Bibelen, faktisk var bibelstudiene selve grunnlaget for at anabaptismen i det hele tatt oppstod. Både leg og lærd kom sammen for å studere Guds ord. Noen av anabaptistenes fremste talsmenn hadde doktorgrad i teologi.

Likevel stemplet Luther dem som svermere. Og han advarte ikke bare folk mot å gå å høre dem, som Hallaråker påpeker. Luther og hans folk var slett ikke bedre enn katolikkene når det gjaldt forfølgelse av dem. Anabaptister ble forfulgt, fengslet og drept, mange på bestialsk vis, på grunn av Luthers svermeri-stempel.

Derfor er det så trist, så trist, når en lutheraner som Hallaråker trekker frem svermerne igjen når han skal uttrykke sitt syn på det som skjer i IMI-kirken. I refomasjonsåret synes jeg norske lutheranere burde ta ansvar for å ta avstand fra de følgene svermeri-stemplet fikk for tusenvis av mennesker i Europa. Norske baptister har også fått lide på grunn av dette, særlig når de første nordmennene lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Noen av dem mistet jobbene sine, mange ble hånet og spottet, noen slått, noen jaget fra sitt hjemsted - av gode norske lutheranere - fordi Luther kalte dem svermere.

Neste gang burde du tenke deg om når du vil trekke frem svermerne igjen, Karl Johan Hallaråker. Samtidig vil jeg takke deg fordi du er så rakrygget i mange andre spørsmål, som for eksempel Israel.