Styrken som finnes i å vente på Herren

"En kristen er den som venter på Kristus." Ordene tilhører kardinal John Henry Newman, engelsk teolog, historiker, akademiker, filosof, og er en god beskrivelse av hva som menes med å være en kristen. I en tid hvor det meste skal skje her og nå, med krav om effektivitet og produktivitet, er det noe herlig befriende i det å overgi livet og tiden i Herrens hender og vente på Ham som kommer, like sikkert som morgenrøden.

Jeg vender stadig tilbake til en av kong Davids salmer, og da spesielt til to av versene i denne salmen, som er Salme 31 i Salmenes bok i Bibelen. Det første  er blitt mitt 'livsvers', bønnen i vers  6: "I dine hender overgir jeg min ånd, du løser mg ut, Herre, du trofaste Gud." Dette er min daglige bønn. 

Det andre verset, er vers 16: "Mine tider er i din hånd."

Dette er med på å skape trygghet i livet mitt.

Mange forbinder det å vente med passivitet, treghet og beslutningsvegring. Men å vente i bibelsk forstand handler om 'å strekke seg mot' eller 'rette sin oppmerksomhet mot' . Det er en bevegelse av Den Hellige Ånd fra vårt indre i retning Den Andre eller mot vår fremtid. 

Å vente er en handling som ikke er begrenset til i dag men som også påvirker morgendagen.

Vi ser dette eksemplifisert hos apostelen Peter når han i sitt andre brev hevder at de kristne fremskynder Herrens komme ved sin venting.

Og gjennom profeten Jesaja gir Herren oss dette løftet: "De som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette." (Jes 40,31) Jeg finner ingen passivitet i en slik venting.

Oppsøker vi den himmelske tronrommet først?

Det er så lett å gi seg i kast med den åndelige striden og begi seg ut på slagmarken, i stedet får å oppsøke Tronrommet i himmelen, og få del i det himmelske perspektivet og Guds planer. Himmelen har den fulle oversikten, og himmelen kjenner til Guds kairos-tid, Guds velbehagelige tid. Vi trenger, jeg trenger, desperat å høre fra himmelen. Da må jeg oppsøke Tronrommet!

'Stress kommer ikke fra djevelen', skal C.S Lewis ha sagt, før han la til: 'Stress er djevelen!' 

Og Gus ord slår tydelig fast: "Den som tror haster ikke" (Jes 28,16), eller på nynorsk: "den som tror tek det med ro"

Herren inviterer sine til fortrolighet, og at vi kan tre fram for Ham på blodets grunn med frimodighet. Ikke på grunn av noe i oss selv, men på grunn av Kristi blod. Han kaller oss inn i sitt fortrolige råd, og vil dele sine hemmeligheter med oss.

Tenk hvor annerledes alt ble om vi snakket med Herren først, om de personene vi snakker med og til! Om vi snakket med Herren før vi kastet oss ut i striden? Før vi tok beslutninger? Før vi gjore et valg? Våget å vente på himmelens svar. DET er tro! Så mange feil vi da hadde sluppet å gjort, så mange ergrelser vi ville spart oss for, så mange bekymringer vi ville ha vært foruten!