mandag, mai 30, 2011

Hva er apostlenes lære? Del 4

I listen over de fundamentale tingene som utgjør apostlenes lære, nevner Hebreerbrevets forfatter: dåp.

Og han omtaler dåp i flertall. Dette fordi det på Jesu tid fantes ulike former for dåp: De jødiske renselsesbadene og Johannes-dåpen. Derfor var det nødvendig å tydeliggjøre hva den kristne dåpen gikk ut på.

Dette knyttes sammen med misjonsbefalingen Jesus gir sine disipler mot slutten av sin jordiske virksomhet:

"Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens, og Sønnens og Den hellige ånds navn." (Matt 28,19. Rev 2005)

Dette har den kristne kirke praktisert siden dens grunnleggelse. Det ser vi mange eksempler på i Apostlenes gjerninger.

Vi leser i Det nye testamente om Johannes Døperen, men den dåp han forrettet skiller seg fra den kristne dåp på to vesentlige punkter:

1. Den kristne dåp utføres i Den treenige Guds navn.
2. Den som døpes med den kristne dåp går inn i en større åndelig erfaring enn den som var mulig for den som kun kjente til den undervisningen som døperen Johannes gav. Den sanne kristne har ikke bare omvendt seg og bekjent sine synder, men gjennom tro på Kristi forsoningsdød og oppstandelse har han eller henne også blitt rettferdiggjort, det vil si: vedkommende har mottatt Kristi egen rettferdighet gjennom tro. Den kristne dåpen er altså et ytre tegn, en lydighetshandling som oppfyller den indre rettferdigheten, som man alt har fått gjennom Kristus. Den kristne dåpens sanne natur kan sammenfattes i det Jesus sier i Matt 3,15: "La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet."

Den kristne dåp er en dåp til Kristi død, og dermed et brudd med vårt gamle liv og alt hva det innebærer:

"Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv." (Rom 6,1-4)

Dette er apostolisk dåpslære og dermed en del av det som omtales som "apostlenes lære". Skal vi dermed være tro mot den overleverte troen så hører dåpen med. Det er da også flertallet av alle verdens kristne enige om, selv om vi er uenige om hvem som kan døpes når. Den problematikken drøfter jeg ikke her da jeg har belyst den i en rekke andre artikler.

I neste artikkel skal vi se nærmere på betydningen av håndspåleggelsen.

(fortsettes)

2 kommentarer:

Øystein sa...

Sjølv om det er ein del her som er sant, syns eg det er litt spesielt at du kallar dette apostlenes lære. F.eks. dette med at vedkommede har mottatt kristi egen rettferdighet er jo som å høyra Calvin si lære, eller Melanchton eller kanskje Martin Luther si utlegning av enkelte vers i romarbrevet. Men eg utfordrar deg til å finna denne skriftutlegninga hjå Justin Martyren, Ireneus, Kyprian eller Tertullian eller andre som skreiv om dåpen i urkyrkja. Desse gresktalande disiplane av apostlane MÅ jo ha forstått Paulus, og apostlane betre enn 1500-tals reformatorar?

Bjørn Olav sa...

Nå finner vi apostlenes lære beskrevet her: "Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod ..." (Rom 5,9) "For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning." "...til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet." (2.Pet 1,1)