Markion og den nye nådelæren - intet nytt under solen

"Det som har vært, er det som skal bli, det som har skjedd, er det som skal skje. Det er intet nytt under solen," leser vi i Forkynneren.

Når man studerer mye av det som den nye nådelæren forfekter, er det til forveksling likt de strømninger som de første kristne sto overfor, og som de måtte ta en helt nødvendig og livsviktig oppgjør med. Den kristne forsamlingen er nemlig kalt til "å stride alvorlig for den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige." (Jud v.3)

Den apostoliske tro er klart og tydelig definert, så når det dukker opp retninger som klart bryter med den, så må vi være på vakt. Selv om det har sin pris å advare.

Markion het en mann som skapte store problemer for urkirken. Han kom til Rom fra Lille-Asia rundt år 140. Kort fortalt mente denne mannen at det fantes motsetninger mellom det han kalte "Skaperguden" og "Frelserguden". "Skaperguden" var kjent gjennom skaperverket og åpenbart i Det gamle testamente. "Frelserguden" derimot var ukjent frem til Jesu komme. For Markion bestod da frelsen i både å frelses fra "Skaperguden" og djevelen, og han skapte også en kunstig motsetning mellom Loven og Evangeliet. Markion endte opp med bare anerkjenne brevene til Paulus og et amputert Lukasevangelium.

Markion, som var under sterk innflytelse fra gnostikeren Cerdo, utviklet sin egen teologi. I følge ham var det nok å tro på "kjærlighetens Gud", for å bli frelst.

De første kristne forsamlingene måtte ta et tydelig oppgjør med Markon's vranglære.

En av representantene for denne nye nådelæren, en bibellærer, skrev nylig følgende:

"Vi mennesker reflekterer den guden vi tror på ...Gå ifra å reflektere Gud slik (det meste av) GT beskriver Han, til å reflektere Gud slik Jesus beskriver Han. Dette er sann omvendelse."

Uttalelsen er karakteristisk for denne mannens lære, og den ligner umiskjennelig på læren til Markion. Salomo hadde helt rett: Det er intet nytt under solen. Den apostoliske troen setter ikke noe skille mellom den Gud som åpenbarer seg i Det gamle testamente, og Han som er Jesu Kristi Far. Det samme egenskapene vi finner hos Gud i Den nye pakt, finner vi hos Gud i Den gamle pakt. Både Det gamle- og Det nye testamente presenterer et sant Gudsbilde. Og Guds vrede er omtalt begge steder. Akkurat det begrepet er stort sett fraværende i den nye nådelæren.