Har du hørt om hellige Fillan? Han hadde en nådegave til å helbrede mennesker som led av mentale sykdommer. Fillan kom til Skottland fra Irland i år 717, og levde som eneboer. Og til hans eneboersted kom de plagede for å bli bedt for. Mennesker som led av mange slags plager. De kom til hytta han bodde, og etter at han hadde bedt for dem sendte Fillan dem til en liten sjø i nærheten. Der dukket de seg i det iskalde vannet, og gjenvant sin sjelelige helbred og åndelige styrke. Noen av dem tilbrakte hele natten i sjøen.
Hellige Fillan var viden kjent for sin nådegave. Han var også kjent for sin medfølelse og kjærlighet.
Det er noe ærbødig og vakkert over denne hellige mannen som ble et redskap for Den Hellige Ånd, slik at Guds nærvær i denne hellige mannens kropp kunne lindre og lege smerten til de som oppsøkte ham.
Hellighet kommer ikke på lettvint vis. Vi har en tendens til å glemme det. Hellighet kommer gjennom selvfornektelse og offer, ved å vende denne verden ryggen, for å åpne oss selv for Kristus. Bare offer bærer hellighetens frukt, for bare den som har nok kjærlighet til å i sitt liv for andre er fullkommen.
Vi trenger virkelig mennesker som Gud kan virke gjennom. Visst er de skrøpelige kar, de Gud bruker, full av sprekker og sår, men de har overgitt seg til Gud, og lar Ham forme og danne dem etter sitt bilde.
Mer og mer innser jeg behovet for det som kalles "nådegaver til å helbrede", men ikke bare det: vi trenger mer hellighet.
Vi blir Kristus-like i vår kjærlighet og kan formidle helbredende kraft når vi blir Kristus-like i vår villighet til å fornekte oss selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar