tirsdag, juli 18, 2017

Menigheten er et sykehus for syndere, ikke et museum for hellige - historien om Vance Havner, del 1

"Menigheten er et sykehus for syndere, ikke et museum for hellige."

Ordene tilskrives Vance Havner (bildet), men de fleste har nok aldri hørt om denne gudfryktige mannen. Derfor har jeg skrevet denne lille introduksjonen til hans liv og tjeneste. Jeg tror faktisk den kan inspirere noen til å leve helt for Jesus, selv om det begynner å bli mange år siden han levde. Kort fortalt begynte han å forkynne bare 14 år gammel, og da på gatene i hjembyen og han fortsatte helt til Gud hentet ham hjem til seg i 1986. Hele livet var han en utpreget evangelist med en klippefast tro på Guds ord. Faktisk brukte han mesteparten av sin tid til dypdykk i Bibelen. Vance lærte mye av den utenat. Denne Bibelgleden skulle jeg ønske mange flere hadde! Vi lever i en tid hvor spørreundersøkelser viser at svært få kristne leser Bibelen, og i hvert fall ikke daglig. Da blir man en sløv kristen, frastjålet mange velsignelser. Jeg anbefaler at du skaffer deg en Bibel, og holder deg til den, slik at når du leser så "fester" Bibelordene seg i ditt sinn, og du kan ta dem frem igjen når du trenger dem. Skifter man hele tiden på ulike oversettelser, er det ikke så lett å huske hva som står. Og la den bli skikkelig slitt og velbrukt ved at den brukes daglig resten av ditt liv.

Vel, det var en parentes! Men jeg tror Vance Havner godt kunne ha likt den!

Vance Havner, som ble født i 1901 vokste opp på landsbygda i North Carolina. Fra verandaen på huset hvor han vokste opp kunne de om nettene se lysene fra fem små byer. Fra baksiden av huset kunne de se Grandfather Mountains, Table Rock, en rekke fjell som sto der som voktere langs horisonten. Hjemstedet ble kalt Jugtown, for mens Vance var ung var dette et sted med små butikker hvor pottemakere solgte sine produkter. Her levde han et enkelt og lykkelig liv som en landsens gutt. Han vandret rundt i skogene sammen med en gjeterhund, og tilbrakte svært mye av sin tid utendørs.

Han beskriver faren sin som en streng, men hengitt kristen, og høyrehånd til pastoren i den gamle Corinth Baptist Church. Landsens predikanter overnattet ofte i foreldrenes hus fra lørdag når de skulle preke den fjerde søndagen hver måned. De kom gjerne med hest og kjerre.

"Noen av disse prekenene var lange nok til å vare en hel måned," minnes Vance Havner, "men det var sunn forkynnelse. Far lot meg alltid sitte oppe sent disse lørdagskveldene, foran peisen, og lytte til ham og disse predikantene snakke om det som hører Gud til. Det slår alt det som fjernsynet har vist senere."

"Far skulle ha vært predikant," forteller Vance Havner: "To av hans brødre ble det. En ble baptist, den andre metodist. Mor var en mild, vennlig husmor. Hennes liv dreide seg om å ta vare på hjemmet, og ville nok være som litt av en vranglære for dagens kvinnesakskvinner. Jeg vokste opp med en Bibel i den ene hånda, og en fuglehåndbok i den andre! Biblioteket vårt bestod av Pilegrims vandring, Foxe Book of Martyrs, og noen gode, klassiske romaner. Jeg lærte deler av Bibelen utenat, laget små prekener til søndagsskolen, og sendte inn min første preken til den lille avisen som ble utgitt i byen vår. Da var jeg ni år gammel."

(fortsettes)

Ingen kommentarer: